Presist og sjarmerende

Det er mulig det er en forenkling, men jeg tror det finnes to grunnleggende måter å forholde seg til det enorme materialet som finnes i norske arkiver, biblioteker og museer på. Enten som kilder til en kontinuerlig forhandling med fortida, der ny kunnskap gjør det lettere for oss å forstå vår egen tid, hvem vi er, og hva vi kan bli. Eller som underholdende, bevaringsverdige smykker som bekrefter, segmenterer og kanoniserer den store fortellingen om et folk og en nasjon. Den ene måten er den progressive forskerens metode, den andre er den reaksjonære festtalerens.

INTELLEKTUELLE BIOGRAFIER

Jan Olav Gatlands forlagshistoriske biografi om den talentfulle og hardtarbeidende bergensforleggeren Mons Litleré, Ein driftig djevel i Bergen. Historia om Mons Litleré, er et godt eksempel på det første: en arkivbasert studie av landets første seriøse landsmålsforlag og den kampen forlaget måtte kjempe for å få anerkjennelse for sine bøker i en forlagsverden dominert av danske forleggere og dansk skriftspråk. Nå er det ikke første gang at den pensjonerte førstebibliotekaren ved Universitetsbiblioteket i Bergen har levert slike lærerike studier.

Gatland har en lang rekke utgivelser bak seg, og særlig de siste 15 årene har hans intellektuelle biografier ofte omhandlet sentrale skikkelser fra den nynorske kulturkampen, som litteraturforskeren og kritikeren Rolv Thesen, kritikeren, filmmannen og nynorskforkjemperen Olav Dalgard og filologen og psykoanalytikeren Ola Raknes.

FORLAGSGRUNNLEGGEREN

Mons Litleré er ikke et kjent navn for folk flest. Men det er et navn som stadig dukker opp for den som arbeider ved landets større biblioteker eller studerer den tidlige fasen i norsk forlagshistorie. Han ble født i Naustdal i Sunnfjord i 1867, og allerede som 17-åring skrev han sitt første innlegg om målsaken i landets første store nynorskavis etter Aasmund Olavsson Vinjes Dølen, Fedraheimen. I 1886 etablerte han Norskmålets bokhandel i Naustdal, og det samme året begynte han også som forlegger av bøker på landsmål.

Før han døde av leverkreft den 8. april 1895, bare 28 år gammel, rakk han å utgi drøyt hundre titler med originale fortellinger, oversettelser og bøker i kommisjon på Mons Litlerés forlag, med forfatternavn som Arne Garborg, Hulda Garborg, Rasmus Løland, Jens Tvedt, Knut Hamsun, Vetle Vislie og Theodor Kittelsen i sin katalog. Det er nettopp denne enestående pionervirksomheten for landsmålslitteraturen Gatland legger vekt på i sin historie om Litleré:

Slik blir han forlagsdirektør i tillegg til å vere bokhandlar og redaktør, altså ein unik bokprodusent i ein og same person, der han gjer alt arbeidet sjølv. Mons Litleré blir ein nynorsk litterær institusjon og den første forleggjaren som for alvor gjev seg i kast med litteratur på norsk-norsk, altså landsmål.

GATLANDS METODE

Så; hva kan vi si om Gatlands biografiske metode i Ein driftig djevel i Bergen? For det første er den, som de fleste moderne biografier, basert på samvittighetsfulle studier av relevante kilder fra landets biblioteker og arkiver. Ved Spesialsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen har Gatland lest hundrevis av brev og brevkort til Mons Litleré. Brevene fra Litleré har han lest på Nasjonalbiblioteket i Oslo, ved siden av dem som finnes på Universitetsbiblioteket i Bergen. I tillegg har han fått tilgang til en rekke brev og kopier av brev fra slekt og etterkommere av Litleré.

Omgangen hans med kildematerialet kan karakteriseres som relativt nøkternt. Gatland dramatiserer i mindre grad Litlerés privatliv og konsentrerer seg om hans rolle som landets første forlegger for landsmålslitteratur. Resultatet er en historie som er relativt liten i omfang – boka er på drøyt 200 sider –, med vekt på de bok-, forlags- og kulturhistoriske sidene ved Litlerés liv. Ja, det private er så nedtonet i denne fortellingen at leseren av og til tar seg i å savne mer konkrete bilder av hvordan det må ha vært å drive et forlag i Bergen på denne tida, hvordan dagene kan ha tatt seg ut på et loftkammers i Klosteret 10 i Bergen, der Litleré redigerte Firda og utga og solgte bøker på slutten av 1880-tallet, eller i den nye kramboden han åpnet i det nye og større lokalet i Store Markveien 29 fra 1889, og hvor han utvidet bokhandelen til å omfatte skrivesaker, frimerkealbum, lommebøker, postkort med mer.

RASKE GLIMT

Man tar seg i å lure på hvordan tilværelsen må ha fortonet seg for hans kone, Bergitta (født Anne Bergitta Naustdal), som mistrivdes i Bergen, slet med svak helse og stadig oppholdt seg i Naustdal, fødte tre barn i årene 1889–1891 og døde av tuberkulose to måneder etter sin manns død i 1895. Og man tar seg i å savne en bredere og materielt sett mer konkret redegjørelse for produksjonen av bøkene han utga, den bokhistoriske standarden på utgivelsene (som ofte ble trukket fram i samtida som svært god) og den praktiske distribusjonen av de mange titlene han utga i løpet av sine ti år som forlegger.

Det andre hovedtrekket ved Gatlands metode er at boka er organisert etter et kronologisk prinsipp basert på Litlerés korrespondanse. Vi følger den driftige forleggeren år for år, slik virksomheten kommer til uttrykk eller bevitnes i brevvekslingene med Arne og Hulda Garborg, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun, Jens Tvedt og Bolette Christine Pavels Larsen. Her får vi raske glimt fra opp- og nedturene i forlagsdriften, der hensynet til forfatterne og deres krav på honorarer tilsynelatende systematisk underordnes hensynet til virksomhetens likviditet. Det er kort og godt en herlig miks av språklig-litterær idealisme, seriøst håndverk og forretningsmessig kynisme som avtegner seg i disse brevene.

Gatland feller ikke dommer over Litlerés virksomhet, men en sjelden gang kan han virke i overkant apologetisk innstilt til de mer rufsete sidene av Litlerés forlagsdrift; som om målet (å utgi bøker på landsmål) helliger midlene (å utsette utbetalingen av honorar):

Mange forfattarar hadde problem med å få heile honoraret sitt utbetalt hos Litleré. Det kunne ta tid. Men i same tidsrom hadde Litleré pengar uteståande hos folk, anten det var for kjøp av bøker eller abonnement.

Den kronologiske framstillingen knyttet til forleggerens brevveksling er både en styrke og en svakhet. Fortellingen blir kunnskapsrik, detaljert og underholdende, men også springende og fragmentert.

BERGENSHISTORIE

På vaskeseddelen annonserer forfatter og forlag at Ein driftig djevel i Bergen er den første fullstendige framstillingen av det Litleré fikk til i Bergen i løpet av sine ti år som forlegger og avisredaktør. Gatland har selvsagt lest og refererer til Idar Steganes Mons Litlerés forlag. Eit pionertiltak i nynorsk forlagsdrift fra 1983, som var vesentlig mindre omfattende og konsentrerte seg om bøkene Litleré utga, framfor hans avtrykk i bevart korrespondanse.

Gatland fortjener honnør for sin historie om grunnleggeren av nynorsk forlagsvirksomhet. Jeg er sikker på at den vil kunne glede ulike lesere på ulike måter. Først og fremst leverer den et vesentlig bidrag til forståelsen av landsmålets litterære, publisistiske og kommersielle gjennombrudd i Norge. Den hyller så å si en av målsakens tidlige helter. Ikke bare trodde Litleré at det var mulig å leve av å utgi bøker på et norsk skriftspråk, men han demonstrerte at det var det, selv om hans korte levetid også antyder at det var mulig å dø av det. Videre gir boka et viktig bidrag til norsk forlagshistorie i en fase hvor norske forlag akkurat hadde begynt å utfordre den danske dominansen i feltet (Alb. Cammermeyers bokhandel og forlag var blitt etablert i 1867, mens Olaf Huseby & Olaf Olsen (Olaf Norli) startet sitt forlag i 1883). Uten slike driftige djevler ville norsk forlagshistorie kanskje ha sett annerledes ut. Boka presenterer dessuten et sjarmerende stykke bergenshistorie, som burde få selv det hardeste hjerte til å banke i patriotisk fryd. Sist, men ikke minst gir Gatlands kildenære framstilling oss en rekke interessante tidsbilder fra norsk litteratur- og kulturhistorie på 1880-tallet i sin alminnelighet – en brytningstid hvor moderne frihetlige og anarkistiske ideer møtte den fallende embetsstandens smuldrende konservatisme.

Jan Olav Gatlands Ein driftig djevel i Bergen. Historia om Mons Litleré er kort og godt ei lærerik bok.

Trond Haugen (48) er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.