– Hei, Inger! Du er oversetter. Føler du deg oversett?
Gjennom deltakelse i utvalg og styrer har jeg i alle fall gjort mitt beste for at vi oversettere ikke skal bli det. I en så stor forening som NFFO, med så forskjellige medlemsgrupper, kan man lett bli oversett. Siden administrasjonen ikke kjenner vår arbeidshverdag fra innsiden, må medlemmene delta aktivt, og det må være åpne kommunikasjonskanaler begge veier.
Vi hadde nok ønsket oss mer hjelp til å få vist frem oversetterne på litterære arrangementer, men oversetterne er en kreativ og engasjert gjeng, så vi har dratt i gang noen grasrotarrangementer selv. Blant annet har vi i to år arrangert opplesninger på Verdens bokdag. Nå som oversetterne også kan bli med i Norsk forfattersentrum, blir det også lettere for oss å komme ut og formidle.
– Du har oversatt bøker og stoff om mange forskjellige temaer og i forskjellige formater. Hva er mest krevende, og hva er mest interessant?
Det jeg vil si er mest krevende, er bøker som er dårlig skrevet, med uferdige tanker og dårlige formuleringer. Er en tekst godt skrevet, kan den gjerne være om et vanskelig tema – da blir det bare en gøyal utfordring. Det verste er fasen der man kaster alle bitene i teksten opp i lufta og betviler egen evne til å få dem til å lande igjen. Det beste er når de lander og alt faller på plass. Jeg tror den første ydmykheten i møtet med teksten er viktig, men det er den siste fasen som får meg til å elske jobben.
Jeg tror også at vi oversettere er allsidige og mener at det å veksle mellom forskjellig stil og vanskegrad er noe av det som gjør arbeidet spennende og holder oss årvåkne og engasjerte. Bare se på en av de beste oversetterne vi har, Kirsti Vogt, som har et spenn fra barnebøker til Salman Rushdie.
– I år gikk du i 1. mai-tog sammen med andre oversettere. Var det gøy? Og fikk dere manet frem den kollektive proletarånden?
Oversetterne har stilt under eget banner i 1. mai-toget helt siden 2017. Det har vært mange aktuelle temaer: statlige stipender, opphavsrett, boklov, syketrygd, innkjøpsordning, tjenestepensjon og det nye som truer bransjen vår nå, KI.
Kulturarbeiderorganisasjonene pleier å gå i samme pulje. I år var også de skjønnlitterære forfatterne med. Alle er velkomne til å bli med under våre bannere, selv om de ikke er oversettere. Jeg skulle ønske at flere skjønte at dette er fagpolitikk, ikke partipolitikk, og at det er en viktig måte å få løftet frem våre saker på. Vi har fått laget vårt eget symbol, en knyttet neve som holder en penn. Vårt neste mål er å få laget en egen fane.
– Dere har et krav om tjenestepensjon for frilansere, hvorfor er dette en viktig kampsak?
I motsetning til forfatterne får vi honorarene utbetalt som lønn, vi er altså lønnsfrilansere. Pensjonsreformen har gjort at frilanserne (særlig de født i 1963 og senere) kommer dårligere ut. Før var det de 20 beste årene som ble lagt til grunn når pensjonen fra folketrygden skulle beregnes, nå blir det et snitt av alle opptjeningsårene. Det er uheldig for folk med sterkt varierende inntekt, som oss.
En annen ting er at vi åpenbart er uteglemt i ordningen med pensjon fra første dag og første krone, som ble innført i 2022. Den skal sikre alle arbeidstakere opptjening av tjenestepensjon (altså pensjon fra arbeidsgiver, som kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden), også de i lave stillingsbrøker og korte engasjementer. Men frilanserne er ikke inkludert i denne ordningen, selv om vi definitivt dekkes av denne beskrivelsen.
– Har du troen på at dere vil vinne frem?
Jeg har tro på at man må prøve. I så kompliserte saker som dette er informasjon det første som trengs. For det kan se ut som om de som har utarbeidet ordningene, rett og slett har glemt frilanserne. Her opplever vi oss oversett. Da må vi si fra.
– Vet du om det finnes begreper for «tjenestepensjon» på engelsk, dansk og svensk, som du oversetter fra? Eller er trygdeordninger et eksempel på en tematikk der det er krevende å finne ekvivalenter mellom språkene?
Systemene for pensjon og trygd er svært forskjellige i forskjellige land. Og det er sjelden én-til-én-samsvar mellom begreper fra forskjellige språk (noe som i prinsippet gjelder generelt). Hvordan man løser oversettelsen i slike tilfeller, kommer helt an på hva slags tekst det er, og hva som er intensjonen med å ta opp disse systemene. Kanskje vil man finne en ekvivalent, kanskje vil man forklare, alt er avhengig av konteksten. Som vi oversettere pleier å si: Kontekst er konge.
– Konge svar! Takk – og lykke til videre!
