Noen av oss vil huske kaken læreren brukte for å illustrere den globale skjevfordelingen: Da Kari og Knut åt seg fordervet på den rike siden av bordet mens resten av klassen ble avspist med et lite stykke uten pynt. Et enkelt grep som skapte viktig og riktig engasjement.
Utviklingen de siste tiårene har flere stykker på vei omfordelt kaken. Mange utviklingsland er nå fremvoksende økonomier. Store andeler av befolkningen løftes over fattigdomsgrensen. Tilbake i bunnløs fattigdom står et femtitalls land – rundt regnet én milliard mennesker. Hvorfor? Og hva kan vi gjøre med det? Spørsmålet reises av økonomiprofessor Paul Collier. I boka The Bottom Billion presenterer han forskning som viser hvordan de fattigste landene mistet toget da store deler av Asia og Latin-Amerika meldte seg på i den globale markedsøkonomien, og hvordan de på ulike måter fortsatt holdes utenfor på grunn av borgerkriger, feilutnyttede naturressurser, dårlig styresett og en innelåst tilværelse mellom andre land i samme situasjon.
Collier har sparket til høyre og venstre med kritikk mot overtro på markeds-liberalistiske grep og hodeløs bistands-idealisme. Samtidig kommer kan opp med en løsningsorientert «tredje vei»: Verdens fattigste kan løftes ut av håpløsheten med målrettet bistand, spesialtilpassede handelstiltak, juridiske rammeverk og fremfor alt: politisk vilje og mot.
Ikke alle løsningene treffer like godt, og mye har også skjedd i Afrika siden boken kom ut for tre og et halvt år siden. Blant de ti landene med størst forventet økonomisk fremgang neste fem år er syv afrikanske. I dette ligger håp også for de fattigste. For meg vil The Bottom Billion uansett bli stående som en av vår tids viktigste bøker. Det 21. århundret har vevd menneskene tettere sammen enn noensinne før. Med dette følger humanitært ansvar og fellesinteresser som skal gjøre det – med Colliers ord – «stadig vanskeligere for den velstående verden å akseptere en utarmet getto på en milliard mennesker».
Engasjementet må vi holde på. Da er det viktig å ha med seg et kart – gjerne illustrert med en kake – som stemmer med terrenget. Så kan vi sammen arbeide for å få til det som virker best, for de i verden som trenger det aller mest.
Anbefalt av Børge Brende, generalsekretær i Røde Kors.
