Da jeg studerte økonomi, hadde jeg glede av boka Economical Writing av Deirdre McCloskey. Ikke bare på grunn av skrivetipsene, men fordi jeg likte at et stort navn innen faget sa det som burde være åpenbart: En økonom trenger et godt og presist språk vel så mye som regneferdigheter.
Dessverre kan man ikke si at økonomer flest skriver økonomisk. Akademiske artikler er stort sett for lange. Mange dekker over sin faglige usikkerhet med overdreven sjargong og fleskete prosa.
Desto mer imponerende er det derfor å lese korte fagartikler som kombinerer klart språk og dyp innsikt. Her er to eksempler: James Tobins «Commercial banks as creators of ’money’» og Trygve Haavelmos «The statistical implications of a system of simultaneous equations». Ingen av disse er enkle for en amatør å lese, snarere tvert imot. De er ment for spesialister, men er velsignet konsise.
Selv om engelsk er arbeidsspråket ved forskningsfronten, er det aller viktigst å beherske sitt morsmål. I norsk samfunnsøkonomi er det flere enn Haavelmo som kan føre pennen.
Nylig avdøde Victor Norman skrev godt, for eksempel i NOU 1991: 28 Mot bedre vitende? Effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor, som han ledet arbeidet med. I den kortfattede utredningen siteres både Alexander Kielland, Nils Kjær og Gabriel Scott.
Agnar Sandmos «Pareto som julenisse» er en satirisk artikkel, men også et eksempel på Sandmos pregnante språkføring. Les den før du gjør noe overilt, som for eksempel å kjøpe julepresanger til dine nærmeste.
En som hadde fortjent flere lesere, er Vidar Christiansens artikkel om det sentrale økonomiske problem: «Knapphet». Her blir det blant annet avklart om Norge har funnet sykepleiere i Nordsjøen eller ei. Jeg blir i godt humør bare av å lese tittelen.
Hvorfor beherske språket?
Men kanskje gjør jeg det for lett for meg selv når jeg påstår at godt språk «åpenbart» er viktig for økonomer. La oss ta et skritt tilbake, og presisere hva vi egentlig trenger denne yrkesgruppen til. Jeg foreslår tre kategorier av spørsmål økonomene bør kunne si noe fornuftig om:
1. Hvordan økonomien ser ut eller arter seg. (Eksempel: Føre statistikk over arbeidsledigheten).
2. Hvorfor økonomien arter seg som den gjør. (Eksempel: Skrive en analyse som viser at arbeidsledigheten stiger på grunn av årsak X).
3. Hvordan vi kan endre samfunnet/økonomien slik at den kommer nærmere et ideal. (Eksempel: Skrive et notat om at økt ledighet bør kontres med tiltak Y, som kan motvirke årsak X).
Alle tre krever kjennskap til økonomisk teori, statistisk metode og et samfunns historiske og institusjonelle særtrekk. Det er likevel ikke nok. En rekke i og for seg fine arbeider blir oversett på grunn av dårlig språk. Og det er ille, særlig hvis det er snakk om korrekt statistikk, treffende analyser eller gode tiltak for å løse problemer i samfunnet.
Bredt er bra
Ludvig Holberg omtales iblant som Norges første økonom. Han kunne jo skrive, så bra at han ble mer kjent for det enn for sine bidrag til den økonomiske vitenskap. Alle økonomer trenger ikke ha litterære ambisjoner på Holbergs nivå, men de bør ha respekt for at også leserens tid er en knapp ressurs.
Hvordan bør de så trene språkevnen? Det finnes det sikkert mange svar på, men en god start er å diskutere mye, lese bredt og gjøre seg flid selv med vanlig e-post. Mitt inntrykk er at de beste leser mye mer enn bare fagartikler og Dagens Næringsliv. I det hele tatt er det en ulykke for en økonom å være for snever eller spesialisert. Faget krever bredde.
Selv om jeg nå har nevnt kjente navn, finnes det også en «underskog» av toppøkonomer i Norge, som kun er kjent i engere kretser. De fleste av disse er lesende og over snittet nysgjerrige mennesker – og alle er opptatt av å skrive godt.
Denne teksten er også publisert i festivalavisen til KÅKÅnomics 19. oktober 2024.
