Bård Borch Michalsen (f. 1958) er forfatter og førstelektor ved Handelshøyskolen ved UiT i Harstad.
«Hva leser du?»
Hunden har stilt meg noe det går an å oppfatte som et åpent, ufarlig spørsmål, men jeg vet bedre. Hunden er den strenge barnevakten som passer på og overvåker at leksene blir gjort.
«Jeg måtte bare sjekke noe på nettet», sier jeg.
Barnevakten strammer munnen: «Du har selv sagt det: Vi blir det vi leser.»
«Men litt atspredelse må være tillatt. Hørt om avkobling?»
Hunden senker stemmen for å få mer autoritet enn det som naturlig følger av å være født som golden retriever.
«Avkobling? Det er tilkobling du trenger, kombinert med frakobling. Du burde prøve en dag uten mobil og internett. Det kan bli din beste dag, hvis målet er å skrive mye og godt.»
Behendig deklamerer hunden teksten han tror kan fryktfremkalle bedre skriving fra min side, nemlig beskjeden fra forlagsredaktøren: «Din tekst er både god og original. Dessverre er ikke det som er godt, originalt, og det som er originalt, er ikke godt.»
Han føler han har overtaket nå, og minner meg om samtalen vi nylig hadde om lesing og skriving. Jeg hadde kritisert tidens uutholdelige letthet, at det i nettavisene på det nærmeste er umulig å finne reflekterte resonnementer og kvalifiserte analyser av det virkelig viktige i verden.
«Så, hva leser du?»
Spørsmålet blir hengende. Hunden reiser seg, kikker på skjermen min. Han leser høyt:
«Misfornøyd med frisyren: Skamklipte frisøren.
Jan (25) er jomfru.
Farmen-Oddvars nye liv.
Slikket på is – kan få 20 års fengsel.»
Jeg siger ned i stolen, men jeg må mobilisere et forsvar, eller i det minste forklare. «Språkforskerne er samstemte om at lesing utvikler oss, og spesielt vi som skriver, bør lese mye, og gjerne om det som opptar folk flest.»
«Blir du bedre til å skrive av å lese om nye medisiner som skal gi kvinner sexlysten tilbake?»
Forsvaret sviktet, så jeg skifter strategi. Til angrep!
«Du skryter av at du ikke bare er en hund, men en sjel i pels, og at mye er takket være klassikerne du har pløyd gjennom. Hva leser du akkurat nå? Tolstoj? Ibsen? Shakespeare?»
Plutselig får han det travelt. Bare må en tur ut i gården. Men mobilen hans ligger der fortsatt! Hunden er i utgangspunktet et dyr, så han har fått en mobil av mest primitive sort. Men den er moderne nok for internett, og jeg oppdager raskt hva han bedriver mens jeg sliter med å sette bokstaver sammen til kloke ord, med noen få fortjente pauser på nettet innimellom. Han påberoper seg å bedrive intellektuelt høyverdig arbeid, men jeg ser bjelken i hundens øye.
Over mobilskjermen flimrer Disney-filmen Lady og Landstrykeren.
