Blindkjøpsordningen – introduksjon

Prosa starter en ny artikkelserie som kaster lys over innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa. Holder vurderingene mål?

Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for voksne ble stiftet i 2005 og er en fantastisk institusjon. Den har som formål å sørge for at ny norsk sakprosa av høy kvalitet for voksne blir skapt, utgitt, spredt og lest. Bøker blir kjøpt inn til alle landets folkebiblioteker, og dette gir mynt i kassen for forfatter og forlag. Ordningen skal bidra til en åpen og opplyst offentlig samtale.

Drøyt en tredjedel av de påmeldte sakprosabøkene blir kjøpt inn. Om lag 7 av 10 av de avslåtte bøkene vurderes som gode nok etter kvalitets- og aktualitetskriteriene, men blir avslått med henvisning til manglende midler i ordningen. Ingen videre begrunnelse gis.

For forfatterne og forlagene kan utvalgets vurderinger virke vilkårlige. Med jevne mellomrom blir det også både diskusjon og kontroverser rundt utvalgets vurderinger. I 2025 ble det særlig oppmerksomhet da Dag Solstads og Vigdis og Line Hjorths utgivelser ble avslått. Bøker som har vunnet eller blitt nominert til sakprosapriser i 2025 har også fått avslag, for eksempel Instukid av Johanne Rogndal, som vant Bokhandelens sakprosapris, og Kaninen har stått opp av Johanne Nordby Wernø, som ble nominert til Brageprisen. En rekke kritikerroste bøker har også blitt avslått.

I årets siste møte i 2025, ble både Hjorths og Wernøs bøker innkjøpt med de resterende midlene på budsjettet. I retningslinjene heter det at utvalget på eget initiativ kan ta opp igjen bøker til ny behandling. Simen Sætre viste i en artikkel i Prosa i 2019 at det også i tidligere år har vært betydelige avvik mellom pristildelinger og innkjøp. Prisjuryer og vurderingsutvalg arbeider etter relativt like kriterier når de bedømmer kvalitet. De er også relativt likt sammensatt når det gjelder bakgrunn og kompetanse. Likevel kan altså vurderingene sprike stort.

Litterær kvalitet er ikke en objektiv og håndgripelig størrelse. Det er derimot de kronene man får av å bli innkjøpt; de kan gi mat på bordet til hardtarbeidende frilansforfattere og en vital innsprøyting i en presset forlagsøkonomi.

Fungerer ordningen godt og rettferdig? Eller er medlemmene i vurderingsutvalget blinde høns, og forfattere og forlag underlagt vilkårlig makt? For å kaste lys over det har vi opprettet vår egen blindkjøpskomité for ny norsk sakprosa. Medlemmene av denne skal under uvitenhetens slør vurdere tre bøker – to avslåtte og én innkjøpt – i form av en grundig trippelbokanmeldelse. Blindkjøpskomiteen skal bruke de samme kriteriene som innkjøpskomiteen. Medlemmene må sverge på tro, ære og egen skribentkarriere at de ikke har tilegnet seg eller blitt tilfalt informasjon om hvorvidt de utvalgte bøkene er innkjøpt eller avslått. De tre bøkene velges fra samme møte i vurderingsutvalget (som avholder åtte møter i året).

Formålet
Hva kan utfallet fortelle oss? Formålet er for det første å belyse innkjøpsordningens innretning. Både NFFO og flere politiske partier har tatt til orde for mer penger til ordningen. Utvalget mener også det trengs mer penger, gitt alle bøkene som får avslag med henvisning til manglende budsjett. Men er det egentlig behov for større rammer, eller er det omtrent de bøkene som fortjener det, som blir innkjøpt – med et par bommerter på marginen i ny og ne? Hvis medlemmene i Prosas blindkjøpskomite er enige i at flere bøker er gode nok til å bli innkjøpt, styrker det saken om større budsjett.

For det andre gir prosjektet en «second opinion» på utvalgets vurderinger. Hver av bøkene som velges ut i prosjektet, får en grundig vurdering i form av en bokanmeldelse. Utfallet kan slik sett enten styrke eller bestride utvalgets avgjørelse – med en utførlig begrunnelse.

For det tredje bidrar prosjektet til økt oppmerksomhet rundt, og kvalitetsvurdering av, bøker som ikke når publikum gjennom alle landets folkebiblioteker. Både forfatterne og offentligheten trenger og fortjener at utgivelsene blir vurdert av en kompetent kritiker. Kort sagt er det i vår interesse at ny norsk sakprosa av høy kvalitet for voksne blir skapt, utgitt, spredt og lest – og bidrar til en åpen og opplyst offentlig samtale – som formålet med ordningen er.

Blindkjøpskomiteen
Vurderingsutvalget for ny norsk sakprosa har fem medlemmer, samt to varamedlemmer, og er satt sammen med en bred litterær kompetanse.1

Blindkjøpskomiteen har fire medlemmer. Først ut er Frode Molven. Som sjefredaktør i Vigmostad & Bjørke sendte han i 2018 et brev til Kulturrådet der han pekte på at seks av de beste bøkene blant kritikerne året før, ikke ble innkjøpt. Han konkluderte at «det er noe vedvarende galt her». Senest i juli i fjor" tok han i Klassekampen til orde for at ordningen burde få en klageadgang og mer midler":https://klassekampen.no/utgave/2025-07-18/debatt-bokmarkedet-er-i-krise.

Nå skal Molven altså selv være blindkjøpskomité. Kommer han frem til en annen konklusjon enn Kulturrådets innkjøpskomité? Han skal vurdere tre biografiske bøker som var til behandling i utvalgets sjette møte i 2025.

1. Utvalget fornyes annethvert år. Fra og med mars 2026 er nytt utvalg i arbeid, og består av: Arve Hjelseth (leder), Guro Jabulisile Sibeko, Stine Qvigstad Jenvin, Sven Egil Omdal, Mone Celin Skrede, Johanne Kielland Særvoll (vara) og Rune R. Moen (vara), https://www.kulturdirektoratet.no/utvalg/vurderingsutvalet-for-ny-norsk-sakprosa-for-vaksne. Hjelseth var ordinært medlem i forrige periode, da var Trine Hamran leder. Omdal og Skrede er nye ordinære medlemmer som overtar for Hjelseth og Carl Emil Vogt. Moen tar over Joep Aarts’ plass som vara.