Om egeninteresser og elevers interesser

«SUKK,DET ER TYDELIGVIS noen som legger stort arbeid i å bekjempe NDLA. Tilbake til pergamentruller?» Twitter-meldingen til Einar Berg i NDLAs naturfagredaksjon viser ett forsøk på å parkere kritikk av Nasjonal digital læringsarena. Det statlig finansierte prosjektet mellom alle fylkeskommunene (unntatt Oslo) ble etablert i 2007 for å forvalte digitale læremidler til den videregående skolen. NDLA har vært omstridt fra starten. De siste ukene har debattemperaturen økt. Foranledningen er et juridisk bestillingsverk fra Forleggerforeningen som konkluderer med at finansieringen av NDLA er i strid med EØS-avtalens konkurranseregler. Altså ulovlig. Men verken konkurranse-, kvalitets- eller andre argumenter synes å bite på NDLA-leder Øivind Høines. Han og andre lønnede NDLA-tilhengere beskylder kritikerne for egeninteresse-argumentasjon, men sitter selv i glasshus.
    En vel så interessant dialog om digitale læremidler foregår utenfor skyttergravene – mellom lærere, med erfaringsbaserte for- og motargumenter. Én arena er det voksende, brukerstyrte nettstedet «delogbruk.no». Det ble opprettet av norsklektor Ingunn Kjøl Wiig i februar i fjor. Tusenvis av lærere og andre med interesse for sosial web, IKT og skole har meldt seg inn.
    Det som forener NDLA-kritikerne – på nett og lærerrom, i Forleggerforeningen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk lektorlag, Utdanningsforbundet osv., er ikke motstanden mot teknologi, men mot NDLA som statsfinansiert produsent og innkjøper: At man med offentlige midler bygger en kostbar digital læringsplattform som videregående skoler i praksis vil måtte bruke – av økonomiske grunner. Uansett kvalitet. NDLA hevder at påstander om statsforlag og monopoltilstander er overdrevet, siden 40 prosent av budsjettet går til å kjøpe innhold fra andre læremiddelskapere. Men har noen gitt gode svar på hva som da er poenget med et mellomledd som NDLA? Lærere og elever ville fått mer kvalitetsinnhold per krone hvis faglige, redaksjonelle og teknologiske miljøer fritt kunne konkurrere om NDLA-millionene. Og selvsagt er norske lærere i stand til å velge læremidlene som passer elevene, blant annet ved å utveksle kunnskap og erfaringer på fora som «delogbruk.no». Det er uforståelig at Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene ikke tiltror lærerne dette ansvaret.
    Offentlig pengesløsing til IKT i skolen har vi hatt nok av. Vi får tro at NDLA-tilhengere og -kritikere har felles mål bortenfor pergamentrull-vitser og egeninteresser: Digitale læremidler av høy kvalitet som norske elever faktisk kan bruke og lære noe av.

KARIANNE BJELLÅS GILJE | redaktør | kbg@prosa.no | twitter.com/kariannebgilje

LEDER
AGENDA En digital framtid så lys at du må bruke solbriller? Makt og teknologi i internasjonal bokbransje. Av Helge Rønning
MIN OVERSETTELSE Friedrich Kittler Mediefilosofi. Av Knut Ove Eliassen
FORSIDEN Av Kai Gjelseth
MINIBIOGRAFI om Mia Berner. Av Morten A. Strøksnes
BOKESSAY Om rett og det riktige. Norge og nordmenn i krig. Av Erlend M. Leonhardsen

BOKANMELDELSER
Even Lange om Hans Olav Lahlum: Haakon Lie og Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge
Astrid Lorenz om Arnhild Skre: Ragnhild Jølsen
Henrik Grue Bastiansen om Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll: Sigurd Evensmo
Anne Irene Riisøy om Tore Skeie: Alv Erlingsson
Knut Stene-Johansen om Gunnar Berge: Midt i. Fransk filosofi i dag
IdaLou Larsen om Cathrine Holst: Hva er feminisme og Gunnhild Magnussen og Sigrid Bonde Tusvik (red.): Glitterfitter

MIN DEBUT Av Erik Rudeng
BOKESSAY Hvite bekymringer og fargede problemstillinger. Om innvandring og integrering i et nytt tiår. Av Julia Orupabo og Marjan Nadim
MIN METODE Vinnertekst i Prosas essaykonkurranse
FAGFORLEGGEREN Morten Malmø i Historie og Kultur
BOKHANDLEREN Tanum på Litteraturhuset Frøydis Veseth 
KORTVERSJONEN Haakon Lie m.fl.: Slik jeg ser det nå. Av Lubna Jaffery Fjell
PROSA-LISTA Prosa-panelets seks utvalgte nye sakprosautgivelser
PROSAK
BIDRAGSYTERE