Spalter

Tilgjengelig, men …

Torsdag 11. oktober åpnet nye Bokhylla. Over 100 000 skannede bøker i fulltekst er tilgjengelig digitalt i Nasjonalbibliotekets base. Innen 2017 vil antallet være 250 000. Alle norske bøker utgitt fram til år 2000 vil da kunne brukes av alle som måtte ønske det. Kulturminister Hadia Tajik åpnet bokhyllafesten med å si blant annet: ”En av Nasjonalbibliotekets oppgaver er å gjøre verdenslitteraturen tilgjengelig. Bokhylla er et eksempel på at Nasjonalbiblioteket løser oppgaven på en enestående måte.” Noen dager tidligere uttalte nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein: ”Alle bøkene i Bokhylla kan leses i sin helhet, fra perm til perm, på nettet.”

Den store fortellingen - del to

I Prosa nr. 4 skrev jeg en leder hvor jeg etterlyste ”den store fortellingen”. Jeg bladde meg gjennom høstens kataloger fra norske forlag for å se hva bøkene handlet om, og brukte kategoriene tid, rom og tematikk som verktøy i kataloglesingen. Noen større fortellinger fant jeg, men ikke mange. Lederen vakte reaksjoner – fra kulturredaktør Karin Haugen på lederplass i Klassekampens Bokmagasin 13.10, og fra Morten Strøksnes i bokessayet om Bagdad Indigo i denne utgaven av Prosa.

Jakten på Olav den hellige

Snorre Sturlason har trollbundet sine lesere med historien om Olav den hellige i snart 800 år. Han var en djerv historiker og en god forteller. Men historieforskningen har kommet langt siden 1200-tallet og det boklesende publikum har forandret seg.

Når kunden blir for viktig

Det sies at når Jeff Bezos, administrerende direktør i Amazon.com, innkaller til ledermøte, er det ofte en stol til overs. Ikke fordi Bezos har telt feil, men fordi den viktigste personen i rommet ikke kan være til stede. Den tomme stolen skal minne lederne i Amazon på hvem de er til for: kunden.

Bokhandelkjeder på overtid

Når jeg går innom et gjennomsnittlig kjøpesenter med de vanlige kjedebutikkene, tenker jeg ofte: Er dette så langt vår sivilisasjon har kommet? Var det dette vi ønsket oss? I mine mørkeste stunder er jeg tilbøyelig til å svare ja, men ved nærmere ettertanke har jeg kommet til en mer oppløftende konklusjon: Kjededannelser er et produkt av vår tid, det er en måte å organisere butikkdrift på som har vist seg effektiv og lønnsom de siste 30 årene, men det betyr ikke at de varer evig. Kjedene er hele tiden prisgitt kundenes aksept og lojalitet, kort sagt at vi er fornøyde med dem. Men hvor fornøyde er vi egentlig? Når begynner kjedestrukturene å slå sprekker?

Lang dags ferd mot natt

I løpet av de siste månedene er jeg blitt svært bekymret på vegne av norsk bokbransje og norsk litteratur. Bekymringen kan uttrykkes i følgende setning: Hvis ikke bokbransjen tar den digitale utviklingen inn over seg, er de i ferd med å miste selve arvesølvet: leserne.

Intens og kompakt

Den intense og kompakte metoden er trolig den minst brukte og sjeldnest omtalte skrivemåten. Her omtales et fagbokprosjekt som har mange av særtrekkene ved denne måten å organisere skrivingen på. Høy effektivitet og uvanlig stor arbeidsglede ble hovedutbyttet for meg. (1)

Å leve som sakprosaforfatter

I denne utgaven av Prosa har journalist og forfatter Mette Karlsvik dratt på rundtur i Norge for å intervjue fire sakprosaforfattere som forsøker å leve av sine forfatterskap. Det er ulike historier som fortelles, fra Fartein Horgar som bor i en liten båt og jobber nattevakter for å finansiere skrivingen, til Erik Møller Solheim som kan lene seg på en velholden familie når ikke økonomien går opp.

Behov for ny fastprisdebatt

Etter at lederen i Stortingets kulturkomite, Gunn Karin Gjul, i januar i år lanserte forslaget om å innføre en boklov i Norge som skal sikre faste bokpriser, har en samlet bokbransje gitt sin tilslutning. Dermed hopper bransjen bukk over alle endringene som har skjedd etter at faste bokpriser ble en realitet i 1962. Man argumenterer som om den litterære virkelighet og dynamikken i verdikjeden er den samme nå som for nesten 50 år siden.