Om Kritikktilsynet

Selv om kritikken har vært i fritt fall i dagspressen de siste tjue årene, tyder forskning på at sakprosaens andel av litteraturkritikken har økt. Den litterære sakprosaen har fått høyere anseelse blant både redaksjoner og publikum.

Men hva rommer egentlig sakprosakritikken i de største mediene? Får de i god nok grad ettergått de utsagn om virkeligheten som norske boklesere blir servert? Er sjangeren klar? Hva prioriteres?

I hver av årets fire utgaver får en kritiker i oppdrag å se på et utvalg utgaver fra ett eller to medier og stilles følgende tre spørsmål:

1. Hvem og hva blir anmeldt? Altså hvilke temaer, fagområder, grad av aktualitet og type forfatter (kjent, ukjent, fagperson, samfunnsdebattant, kjønn/minoritet, debutant, osv.) blir prioritert? Frekvens av sakprosaanmeldelser vs. skjønnlitterære anmeldelser.
2. Hvordan anmeldes disse bøkene? I hvilken grad og i hvilket balanseforhold er kritikken opptatt av den gjeldende bokas språklige og estetiske kvaliteter, og/eller er fokuset på sak – bokas argumenter, ideer, kilder og metoder?
3. Er det en tydelig redaksjonell profil i mediets sakprosadekning, og hvordan kan dekningen bli bedre?

Først ut er Sigrid Strømmen, som har sett på utgavene av Morgenbladet i oktober 2025. Perioden er vilkårlig valgt på forhånd.

Formålet med undersøkelsen er å styrke sakprosakritikken, på to måter. Den kan gi en større bevissthet om sakprosaanmeldelsen som sjanger og et godt bilde av hvilken type sakprosa som dekkes i den brede offentligheten. Er det noen medier som bør skjerpe seg?