1998

Geoffrey Chaucer, middelalderens største engelske dikter, burde utvilsomt hatt PC. Den berømte novellesamlingen «Canterbury Tales», på 23 fortellinger og en prolog, er nemlig bare en samling utkast, og skulle egentlig ha vært på 124 fortellinger, mener engelske filologer nå.

Filologgruppen, som har vært ledet av professor Christopher J. Howe fra universitetet i Cambridge, er kommet til dette etter å ha ordnet engelske middelaldermanuskripter på data. Det viser seg da at tekstene er endret betydelig opp gjennom årene. Dette gjaldt ikke minst i perioden før Gutenberg, da alle kopier ble gjort for hånd, og kopisten ofte endret både tekst og oppsett. Resultatet kan, ifølge tidsskriftet Nature, bli en rekke nye utgaver av den over 600 år gamle boken, med tekster som antas å ligne mer på den opprinnelige Chaucer.

[…]

Metoden som er brukt, kan ifølge tidsskriftet og utenlandske aviser minne om den som biologene bruker for å kartlegge slektskap mellom grupper av organismer. Slike stamtremønstre kalles «kladigrammer», og bekrefter blant annet slektskapet mellom pattedyr og andre biologiske grupper.

Reidar Jensen i artikkelen «Hvis Chaucer hadde hatt PC» i Prosa 4/1998

2008

Kvalitet er et vanskelig kriterium. Litterær kvalitet er også noe forfatter og forlag for de sjangere ordningen omfatter, streber etter. Evalueringsrapporten går naturlig nok nøye inn på vurderingsutvalgets praksis, og peker på at to av utvalgets medlemmer har bakgrunn fra innkjøpsordningen for essayistikk. Den hevder det kan ha ført til at språklige og litterære kvaliteter settes høyt, og at det litterære feltet lettere tilkjennes allmenn interesse enn andre felter. Her har evalueringsrapporten gitt et viktig råd til dem som oppnevner vurderingsutvalget. Samtidig understreker rapporten at en selektiv ordning må bygge på kvalitet, og at kvalitetsbegrepet vurderingsutvalget benytter må ta hensyn til sakprosaens spesielle rolle i offentligheten. På dette punktet er rapporten konstruktiv: Begrepet «offentlighetsverdi» lanseres som en slags syntese av formålsparagrafens krav om kvalitet og interesse for det allmenne publikum. Rapporten mener at det er et slikt begrep som har ligget til grunn for vurderingsutvalgets beslutninger.

Espen Søbye anmelder «Evalueringsrapport: Innkjøpsordningen for sakprosa» av Tore Slaatta med flere, i Prosa 5/2008