Tidsskrift for sakprosa
Den gamle læreboken med bokbind på som moren din husker fra hun gikk på skolen, finnes knapt i norsk skole lenger. Internett, PC-tilgang og digitale læremidler tar stadig mer læreplass. Er den høyt aktede lærebokforfatteren kun et minne fra fordums tid?
Det er ikke de spektakulære, naturvitenskapelige fenomenene som er hoveddrivkraften bak professor Alfred Hanssens engasjement for fysikkfaget.
Hvorfor låner elevene på skolebiblioteket flest bøker fra forlagene Esstess og Libretto?
Et såpass trivielt tema som hvordan et pensum på et studieemne skal etableres, viser seg å berøre mange spørsmål som både er politisk og økonomisk viktige.
Kvinnerevolusjon og finansskandaler har endret moderne styrearbeid. Ansvar, ledelse og formelle krav krydres med en spennende blanding av følelser, engasjement, sterke personligheter, maktkamp og drama. Gjenspeiles dette i dagens styrelitteratur? Bli med Prosa inn i norske styrerom.
Litteraturens trollkvinneskikkelse har samisk tilhørighet, er underjordisk og overjordisk, eksotisk sensuell og både skremmende og tiltrekkende. I Liv Helene Willumsens historiske materiale er bare ca. fem prosent av kvinnene som ble henrettet som hekser på 1600-tallet, samer.
Da Mette Karlsvik dro til Island for å undersøke tilstanden etter den økonomiske kollapsen, forventet hun å få en slags oversikt. Det hun fant, var noe helt annet.
Med sitt kultur- og medisinhistoriske sakprosaverk har poeten Espen Stueland (40) fått et nytt publikum. Takket være «Gjennom kjøttet» får han snart en doktorgrad i tillegg.
Vi er hinsides online alle sammen. Det er blitt en mental tilstand.
Det vanskeligste ved å skrive om papirløse er å jobbe tett på sårbare og utsatte kilder.
Copyright © 2019
Videreutviklet av SpenstigWEB, basert på design av Holte Design.
