Skeiv kanon fra et lesbisk perspektiv
For å finne tidlig frigjøringslitteratur og sakprosa som omhandler lesbiske på norsk, må vi lete i internblader, og i artikler som i Kvinnens Årbok.
For å finne tidlig frigjøringslitteratur og sakprosa som omhandler lesbiske på norsk, må vi lete i internblader, og i artikler som i Kvinnens Årbok.
I dette oversynet vil eg hente fram ulike sakprosabøker som har gjort inntrykk på meg, og som truleg har vore viktig lesing for å hjelpe unge og eldre ut av skapet.
Prosas oktobernummer tek for seg sakprosa som går inn i si tid – om det no er vår eiga tid eller historisk tid.
Tre nylig oversatte bøker gir håp for en forslått og blodig sjanger.
Lesebrett, nettbrett, PC, papir, strømmet lydbok, lydbok på CD, i MP3-format eller på mobil. Hva skjer med lesevanene til unge og eldre sakprosalesere?
Trenden er tydeleg: Folk vil lytte til bøker, ikkje lese dei sjølve. No snusar også nokre sjølvpubliserande forfattarar på lydbokmarknaden.
Ei rekkje kjende podkastar har fått plagiatskuldingar mot seg. Det er ei utfordring for ein sjanger med potensial.
– Jeg mener at det eneste som ikke er rekonstruert, er en direktesending der man ikke har rukket å redigere, sier forfatter, dokumentarfilmskaper og professor Nina Grünfeld. Nå skriver hun manus til en TV-serie basert på Berit Reisels bok «Hvor ble det av alt sammen?» Plyndringen av jødene i Norge.
Lydbøker, ebøker, “digitale ressursar”, podkast, film – sakprosaen kan boltre seg i ei mengd ulike format som ikkje eksisterte for berre kort tid sidan. I haustens første Prosa ser vi nærare på konsekvensane.
I krigen i Ukraina er informasjonsutvekslingen som vi er så avhengige av, blitt en del av selve slagmarken.
En naken sofist stiller seg laglig til for hugg ved å kritisere sammensausingen av sak og selv i offentligheten.
Kunnskapslitteraturen har lite kommersielt potensial og blir sjeldan inkludert i innkjøpsordninga. Likevel er han viktig. Vi treng ei utgreiing med framlegg om konkrete tiltak som kan gi betre vilkår for denne litteraturen.
I en ideell verden vil en god bok alltid finne veien til sine lesere. I virkeligheten er forfattere og forlag avhengige av god markedsføring. Hva skal til for å kapre lesernes gunst, og har det blitt forfatterens oppgave å skaffe seg oppmerksomhet for å selge bøker?
Oversettere av eldre tekster må finne idiomatiske uttrykk som en moderne leser kan forstå. Men hvor langt skal vi gå for å tilpasse språket til vår tid?