Stortinget vil høyst sannsynlig vedta en boklov i Norge før valget til høsten. Prosessen er i gang, lovutkastet er ute til høring, og innen 15. mars må høringsinstansene melde tilbake hvilke ingredienser de mener loven bør inneholde. Hvordan blir så den ferdige bokloven?

Ut i terrenget
Hovedargumentene for faste bokpriser er disse to: å sikre det litterære mangfoldet samt å sikre bokkjøperne over hele landet enkel tilgang til dette mangfoldet gjennom bokhandlerutsalg.

I januar gikk bokhandelkjeden Notabene konkurs. Som en venn av meg i et stort norsk forlag formulerte det da han fikk nyheten: Der gikk uskylden tapt i den norske bokheimen. Hintet om den tapte uskylden fikk vi da Norli holdt på å gå konkurs i 2009, men ble reddet av en langsiktig eier – Aschehoug. Konkursen i Notabene er likevel av en annen karakter. Ingen nye eiere er klare til overta. Kjeden holdes kunstig i live av Den norske Bank, anført av ny daglig leder Per Bjørgås (bakgrunn fra elektrobransjen) og styreleder Reidar G. Mueller. Det er forståelig at de nå gjør alt de kan for å redde Notabene. Men hvordan Bjørgås og Mueller skal overbevise potensielle nye eiere om at Notabene er attraktiv butikk på litt lengre sikt, er en gåte.

I august i fjor fikk Norli/Libris ny administrerende direktør. Nyheten skapte ikke like store overskrifter som Notabene-konkursen, men endringen i ledelsen var likevel interessant. Nils Sund (bakgrunn fra Skeidar) gikk, mens John Thomasgaard (bakgrunn som adm.dir. i Jysk Norge) kom inn.

For noen år tilbake var Jysk kanskje mest kjent for å oppnå lavest poengsum på BIs kundebarometer, en undersøkelse som måler hvor tilfredse og lojale kunder er mot ulike butikker og merkevarer. Jysk har hevet seg noe i denne undersøkelsen de siste årene, men ligger fortsatt i det nedre sjiktet når det gjelder kundetilfredshet. Sjekker man imidlertid regnskapstallene til Jysk, er det en langt lysere historie. Med en omsetning på 1,3 milliarder kroner og et driftsresultat på 154 millioner kroner i 2011 er dette en suksessbedrift. Kunder handler på Jysk, til tross for dårlig service. Det er nemlig billig. Dårlig service – rimelige varer. Er dette suksessformelen til Norli/Libris framover?

Disse endringene i norsk bokhandel har skjedd til tross for faste bokpriser. Så hvordan kan da en fastprislov hindre at de fysiske bokhandlene beveger seg mer og mer mot børs for til slutt å ende opp som Notabene? Det er også en gåte.

Selv om støyen i forlagsbransjen var mindre enn blant bokhandlene i 2012, gikk heller ikke forlagene fri. Samlaget, forlaget som skal sikre nynorskmangfoldet, var i hardt vær. Adm.dir. Edmund Austigard sa det slik i Aftenposten i desember i fjor: #Vi var bare dager unna konkurs.* Heller ikke Samlaget ble reddet av faste bokpriser, men av Fagbokforlaget, som kjøpte undervisningsdelen av forlaget våren 2012.

Tallenes tale
Den norske Bokhandlerforening gjennomfører med jevne mellomrom kjøpsundersøkelser for bøker i samarbeid med MMI. Den siste ble gjennomført i juni i fjor. Den viser at 17 prosent av de spurte hadde kjøpt den siste boken i en nettbokhandel. Tilsvarende tall året før var 12 prosent. En økning på hele fem prosent på et år. Bokhandelens andel av boksalget er fortsatt stabilt høyt, og har ligget på pluss-minus 60 prosent de siste årene. Men bevegelsen går mot mer og mer netthandel. Notabene-konkursen, som umiddelbart innebar nedleggelse av 27 butikker og en uviss framtid for de resterende 110, bidrar trolig også til å bevege bokkjøperne over mot nett.

Mer interessant enn MMI-undersøkelsen er Bokhandlerforeningens årlige normtallundersøkelse. Den sier noe om den økonomiske virkeligheten i de fysiske bokhandlene, hvilke kostnader de har, og evnen til å tjene penger.

Husleie og lønn er de største faste kostnadene, og ikke lett å gjøre noe med uten at det går utover omsetningen. Å leie lokaler i et kjøpesenter (nesten 70 prosent av landets bokhandler ligger nå i et slikt senter) er svært dyrt, og åpningstidene er så lange at det krever bemanning i 10-12 timer seks dager i uker. Kostnaden en bokhandelkjede kan bidra til å påvirke, er varekosten. Det betyr antall bøker du velger å kjøpe inn til butikken og til hvilke betingelser. I Aftenposten i fjor høst kom det fram at bokhandelkjeder i enkelte tilfeller krever opp mot 70 prosent rabatt for bokinnkjøp i store volum. Realiteten er i de fleste tilfeller en lavere rabatt enn dette, men poenget er der likevel: Den desperate jakten på høye rabatter synes å være et av få virkemidler kjedene har for å overleve. I 2011 var driftsresultatet i prosent for norsk bokhandel som helhet bare 0,7 – det er i realiteten ingenting.

Er det noe å lære av alt dette? Finnes det en elefant i rommet her et sted?

Kartet for en ny bokvirkelighet
Hvordan få den kommende bokloven til å stemme best mulig med framtidens bokterreng som vi bare kan ane konturene av? Vanskelig spørsmål. Det er nok derfor Kulturdepartementet har laget et slikt åpent utkast til ny boklov, hvor det foreslås ulike lovalternativer som bransjen må ta stilling til. Skal fastprisen være obligatorisk eller frivillig? Skal e-bøker også ha faste bokpriser? Skal det være et rabatt-tak for bokhandlene? Hvor lenge skal fastprisperioden vare?

Jeg tror noe av det viktigste i utformingen av ny boklov er følgende: Man må finne ut hva en fastprislov kan bevare av det vi setter pris på med det norske litterære systemet, men samtidig erkjenne at en boklov ikke bør eller skal brukes til å forsinke strukturelle endringer som uansett vil komme. Bokterrenget forandrer seg, og endringene er i hovedsak teknologi- og brukerstyrt. Det er umulig å forhindre, men man kan tilpasse seg.

Det viktigste å bevare i Litteratur-Norge er et kvalitativt mangfold av skjønnlitteratur, sakprosa og fagbøker, dernest at dette mangfoldet på enklest og best mulig vis finner veien til lesere – og da helst til en overkommelig pris. Forfatteren og leseren må stå i sentrum. En fastprislov kan ikke brukes til å redde aktører i midten som verken ønsker eller er dyktige nok til å omstille seg.

Når Kulturdepartementet skal gå gjennom høringssvarene, blir hovedjobben å skille mellom skitt og kanel. Mellom argumenter som er gyldige på lang sikt, og de som ikke er det. Kun da vil det være mulig å lage en framtidsrettet lov som gir mening i et for tiden svært uforutsigbart bokmarked.

(Leder i Prosa nr. 1/13)