Det er formiddag, onsdag 11. april. Jeg tar t-banen til universitetet i Oslo (Blindern) og går innom Akademika-bokhandelen. Ikke fordi jeg har et spesielt ærend der, men fordi jeg har lyst til å ta en titt på en av butikkene i kjeden som gikk med 53 millioner kroner i underskudd i 2012.

Det er noen folk i butikken. Når jeg ser nærmere etter, går det opp for meg at de fleste av dem er ansatte. Jeg ser 6-7 av dem og 2-3 kunder. Jeg ser ingen som kjøper noe. En del støy er det også, håndverkere som jobber og ominnreder butikken, virker det som, for å gjøre den mer attraktiv, kanskje?

Jeg tar en runde gjennom lokalene – en hel etasje oppe og et noe mindre areal i underetasjen. På ulike arbeidsstasjoner sitter flere av de ansatte foran pc-er og jobber. Jeg ser gjennom en del av reolene. Det er en god del bøker og titler her, men det bugner ikke. Jeg har ingen empiri på det, men jeg har følelsen av at det var flere bøker sist jeg var her, for et par år siden. Etter ca. ti minutter går jeg ut.

Det er selvsagt umulig å vurdere en hel bokhandelkjede basert på en ti minutters visitt i en av butikkene en dag i april. Det er useriøst. Samtidig får en slik visitt tankene til å begynne å rulle.

Bokhandeldrift i akademiske bokhandler er enda mer sesongavhengig enn mye annen bokhandelvirksomhet. Slaget står når studentene kommer tilbake fra sommerjobb og juleferie. To uker i månedsskiftet august/september og to uker i januar. Disse fire ukene står for om lag 50 prosent av den totale årsomsetningen for en gjennomsnittlig akademisk bokhandel. De siste 50 prosentene selges unna i løpet av de resterende 200 dagene bokhandelen er åpen. Dette er ikke løse tall hentet fra fantasien, men fra en betrodd kilde som til daglig driver en akademisk bokhandel. At det er flere ansatte enn kunder i butikken en tilfeldig formiddag i april, er dermed helt normalt. Men er det bærekraftig i dagens nettvirkelighet?

Sammenhenger
I midten av mars var jeg på årsmøtet til NFF. Det mest besøkte seminaret var et inspirasjonsforedrag av forfatter Atle Næss, om hvordan man kan skrive bedre. Det må ha vært over 200 fagbokforfattere i salen, alle ute etter å få noen tips om hvordan de kan gjøre den neste boka mer leseverdig enn den forrige. Om det blir noen neste bok, avhenger av om et forlag kan tenke seg å gi den ut, som igjen blant annet avhenger av om det finnes gode distribusjons- og salgskanaler for den aktuelle boka. Alt dette virker mer usikkert enn på lenge.

Universitetsforlaget er et av de største akademiske forlagene i Norge med en omsetning på rundt 100 millioner kroner i året. Omsetningen og utgivelsespolitikken deres er helt avhengig av velfungerende distribusjonskanaler. Når forlaget får vite at Akademika har gått med om lag 70 millioner kroner i underskudd i løpet av to år, vokser bekymringsrynken seg større enn vanlig hos forlagssjefen. Og årsaken er selvsagt at krisen i Akademika kan gå utover både inntjeningen og utgivelsespolitikken i forlaget. Rundt halvparten av omsetningen til Universitetsforlaget kommer fra salg til nettopp Akademika. (Andelen har økt fra 25 til 50 prosent de siste årene i takt med at Akademika har kjøpt seg opp.) Det sier mye om et svært sårbart akademisk bokhandelmarked, men også om en kjede som kanskje har hatt det for travelt med å vokse seg stor de siste årene. En konkurs i Akademika vil være tilnærmet katastrofalt for de akademiske forlagene, men et par svært dårlige regnskapsår får også konsekvenser.

Den mest åpenbare er at pensumbøker vektlegges enda mer både i bokhandel og forlag. Akademika har signalisert mindre bredde i reolene for å redusere kostnader, og vil satse mest på det sikreste kortet: Bøker studentene ha. Bøkene som man strengt tatt ikke må lese for å bestå et kurs, men som de flittigste studentene likevel gjerne plukker med seg, vil det bli færre av i bokhandelen. Blir det færre av dem i bokhandelen, sitter det lenger inne hos forlagene å gi dem ut. Og hos forfatterne å skrive dem.

Best i alt
Men hvorfor gikk det egentlig så galt for Akademika i 2011 og 2012? Hva gjorde de feil? Selv forklarer de tapet i fjor blant annet med omfattende nedskriving av varelager og ekstra kostnader i forbindelse med nedbemanning. Et kostbart it-system skal også være en del av årsaken, uten at selskapet har bekreftet dette. Disse forklaringene er helt sikkert riktige. Men det virker likevel som at hovedproblemet er av mer strukturell art, og det kan kanskje best formuleres slik: Hvordan få til en riktig balanse mellom salg på nett og i butikk uten at det ene går utover det andre?

Kanskje er svaret at dette er umulig i dagens bokmarked? Akademika har satset på å være best begge steder. Stor bredde i butikkene kombinert med å være prisledende på nett. Tendensen generelt er at studenter handler mer bøker på nett enn før, og Akademika forsøker å få en så stor andel som mulig av dette markedet, i konkurranse med blant annet rene nettbokhandler som Bokkilden og Adlibris. Det er svært kostbart.

Akademika hadde ikke lavere omsetning i 2012 enn året før. Det tyder på at de har solgt for mange bøker til for lave priser, noe som har redusert både bruttofortjenesten og dekningsbidraget. Dekningsbidraget har rett og slett vært for lite til å dekke inn de svært høye faste kostnadene i de 26 fysiske bokhandlene i kjeden. Kostnader som de rene nettbokhandlene ikke trenger å tenke på. Hvordan skal man egentlig få til å kjøre et slikt dobbeltløp og samtidig tjene penger?

Resignasjon
I bransjebladet Bok & samfunn nr. 3/13 er det intervju med flere akademiske bokhandlere i forlengelse av en sak om Akademika. Det som slår meg under lesningen, er en utbredt resignasjon knyttet til framtiden. Det sies ikke rett ut, men det ligger under at den fysiske akademiske bokhandelen er et svært usikkert kort å satse på. Anne Posner, administrerende direktør i Studia i Bergen, sier det slik: «Vi har gått med overskudd i mange år, men så kom underskuddet i 2011 og 2012. Vi er i en krevende konkurransesituasjon, studenter er en veldig prissensitiv kundegruppe. Vi prøver å være konkurransedyktige, og det går utover fortjenesten. Det er krevende å matche nettaktørene.»

Studia må tilpasse driften til denne virkeligheten, og det skjer blant annet gjennom mindre bredde og redusert bemanning. Man omstiller seg for en framtid med lavere omsetning. I realiteten jobber man for en gradvis nedbygging til butikkene ikke lenger er liv laga. Det høres ikke noe gøy ut å jobbe med slike framtidsutsikter.

Det finnes ikke noen enkel og smertefri utgang på det dilemmaet de akademiske campusbokhandlene sliter med akkurat nå. De strukturelle endringene bokbransjen er midt oppi, vil gå sin gang. Spørsmålet er i realiteten hvor smertefull og kostnadskrevende overgangen til ren netthandel trenger å være, både for fagbokforfattere, akademiske forlag og akademiske bokhandler. Hvorvidt en campusbokhandel drives godt eller dårlig, hvorvidt den har kompetente ansatte eller ikke, hvorvidt den har stor bredde eller ikke, er faktorer som ikke bidrar til annet enn å framskynde eller forsinke en prosess alle vet utgangen av: De akademiske campusbokhandlene vil forsvinne. Men her og nå er det et poeng å drive så godt og klokt de kan, for å gjøre overgangen til en ny virkelighet så smidig som mulig. Og da er det neppe bokhandelkjeden Akademika man skal lære av.