TIDLIGERE INNLEGG:

Prosa 5/2016

GRO JØRSTAD NILSEN

«Essays eller litterære selfies»

Prosa 1/2017

EIVIND TJØNNELAND

«Geoff Dyers basketak med Lawrence»

 

Eivind Tjønneland avlegger meg en visitt i Prosa 1/2017 i anledning anmeldelsen min av Geoff Dyers to bøker, og jeg byr på en gjenvisitt.

I sitt debattinnlegg skriver Tjønneland blant annet: «I en anmeldelse av to av Geoff Dyers bøker handler halvparten om min essayforståelse.»  Det er både kvantitativt og innholdsmessig feil. Kvantitativt vil jeg si null når det gjelder Dyers ene bok Basketak med D.H. Lawrence. Der er Eivind Tjønneland og hans essayforståelse helt fraværende. Når det gjelder bok nummer to, essaysamlingen Det jeg egentlig vil si, så handler det heller ikke om Eivind Tjønnelands essayforståelse, men en konkret artikkel han publiserte i Vinduet.

Artikkelen brukte jeg i praktisk arbeid med å sortere Dyers essayer fra selfie-artikler. Og det gikk bra en stund, helt til essayet begynte å omhandle «selfiet» Dyer, og jeg begynte å fundere over hvor brukbar normativ teori egentlig er for å bedømme litterære teksters kvaliteter. Tjønneland skriver videre: «Jørstad Nilsen unnlater å nevne at problemet består i allmenngjøring.» Enhver tekst som ikke klarer å løfte seg over sin egen navle, er dårlig. Det er nok jeg og Tjønneland skjønt enige om, men det drister jeg meg til å kalle en selvsagthet.

 

FURTENDE

Apropos det å unnlate å nevne at problemet består i allmenngjøring. Jeg synes Tjønneland selv unnlater å nevne både det ene og det andre som har med allmenngjøring å gjøre, i sin lesning av min anmeldelse. Tjønneland skriver furtende: «Jeg har angivelig ‘intet blikk for nyanser i hvordan et essay-jeg kan bli brukt av kløktige forfattere’, påstår Jørstad Nilsen.» Det høres ut som han har fått juling og må ut og forsvare seg. Jeg ville heller lest det jeg skriver, som en allmenn refleksjon rundt problemet med normativ essayteori og estetiske kvalitetskriterier. Om terrenget skal styre, eller kartet.

Og mens jeg er innom problemet med allmenngjøring: Det jeg skriver om Basketak med D.H. Lawrence handler i hvert fall ikke om essayforståelsen til Tjønneland – eller Tjønneland som person. Men jeg registrerer at i hans debattinnlegg til meg handler plutselig alt om Tjønneland selv og hans essayforståelse, og da får jeg litt problemer med allmenngjøringen.

Det kan enten skyldes at Tjønneland fikk lyst til å skrive en selfie-artikkel, eller at bokanmeldelsen min er forbløffende god, det vil si så allmenn at «alle», også Tjønneland, identifiserer seg så sterkt med det jeg skriver, at det føles som om jeg skriver om ham.

Gro Jørstad Nilsen (48) er litteraturkritiker.