I Det nye testamente er Marias møydom fortsatt intakt.

I en artikkel i forrige nummer med den pirrende tittelen «Sannheten om jomfru Maria» skriver Lars Holm-Hansen at «I Jesajas bok i Det gamle testamentet, som er skrevet på hebraisk, er det snakk om almah som ‘skal bli med barn og føde en sønn […]’. Dette leste de kristne senere som en klar profeti om at Kristus skulle komme til verden, født av denne almah. Men almah betyr ikke ‘jomfru’, som de som oversatte Jesaja til gresk trodde, det betyr ‘ung kvinne’. Dette er rettet opp i den siste norske bibeloversettelsen fra 2011».

Alt dette stemmer, men det innebærer på ingen måte at «jomfru Maria ikke lenger er jomfru», slik Holm-Hansen innleder med. Maria er selvsagt ikke omtalt i Det gamle testamente, men i det nye er hennes møydom fortsatt intakt. Evangelisten Matteus var gresktalende, og ikke identisk med apostelen av det navn. Han leste i sin oversettelse av Jesaja 7,13 at «jomfruen skal bli med barn». Dette tolket han som en spådom om at frelseren skulle bli født av en jomfru (Matteus 1,18–24).

Holm-Hansen har allikevel rett i sitt poeng: Oversettelse kan forandre verden, «vel å merke til det verre». I dette tilfellet brukte oversetterne det greske ordet parthenos, som vanligvis, men ikke alltid, refererer til en ung kvinne som ikke har hatt sex. Matteus (eller hans kilde) misforsto, til tross for at hans stamtre for Jesus faktisk går gjennom Josef.

Prestene tror ikke lenger på jomfrufødsel, men de er forpliktet til å forkynne den. Da de ble vigslet, måtte de avlegge et ordinasjonsløfte der de lover å preke i overensstemmelse med Kirkens bekjennelsesskrifter. I lutherske kirker er det viktigste skrift nest etter Bibelen Den augsburgske konfesjon fra 1530, der det heter at «Guds sønn har tatt på seg menneskelig natur i den hellige jomfru Marias morsliv».

Moderkirken går for øvrig et skritt videre, bokstavelig talt. I 1854 proklamerte paven dogmet om «den ubesmittede unnfangelse». Her får vi vite at Maria hadde vært fri fra synd helt fra hun ble unnfanget i sin mor Annas liv.

Her vil vel noen innvende at det visste vi da fra før. For er noen som helst født syndig? Ja, mener faktisk både paven og Den norske kirke. Sistnevnte erklærer i sin bekjennelse at «Etter Adams fall blir alle mennesker som fødes naturlig, født med synd. Det vil si at de alle fra fødselen av er fulle av ond lyst og begjær. Disse medfødte skrøpeligheter og arvesynder er virkelige synder og gjør at de er dømt til Guds evige vrede hvis de ikke blir født på ny gjennom dåpen» (Den augsburgske konfesjon, del II).

Og hva mener så folkekirken vår med å «bli født naturlig»? Jo, nettopp det å ikke bli født av en jomfru. Jesus-barnet var ikke fullt av ond lyst og begjær, slik alle andre barn er. Ifølge kristendommen.

Ronnie Johanson (77) er aktuell med boken Jesus. Hva forskningen sier mens Kirken tier.

TIDLIGERE INNLEGG:

Prosa 2/2018

LARS HOLM-HANSEN

«Sannheten om jomfru Maria – om å lese mellom linjene»