Om kritikk av lærebøker

18.10.2016

Av Per Nortvedt

og Finn Nortvedt

 

TIDLIGERE INNLEGG:

Prosa 3/2016

CATHRINE KRØGER:

«Et fag på ville veier»

 

Prosa 4/2016

SINDRE HOVDENAKK:

«Frisk kritikk av dårlige lærebøker»

 

Det må stå dårlig til med litteraturkritikken i Norge når Cathrine Krøgers lettvinte og retoriske stil blir opphøyet til et eksempel på god litteraturkritikk, og det av redaktør Sindre Hovdenakk i tidsskriftet Prosa 4/2016.

Hovdenakk presterer helt ukritisk å gå god for både innholdet i Krøgers kritikk og måten denne er framført på. Det finner vi underlig av redaktøren for et tidsskrift som burde se det som en hovedsak å arbeide for at vanlige saklighetsnormer overholdes når bøker også innenfor sakprosa skal anmeldes. Enhver som har lest Krøgers kritikk, vil se at denne er så retorisk og spekket med usakligheter og skjellsord at det burde ringe noen varsellamper. At Hovdenakk som redaktør selv lar seg fange inn og blendes av denne retorikken, synes vi er underlig og forstemmende. Det er forhåpentligvis en viktig innsikt også i litteraturkritikk at man skal tolke den andre i beste hensikt og ikke trekke ut løsrevede sitater eller noe ut av sin sammenheng. Vi kan ikke se at det Krøger framfører, på noen måte er å regne som en nyansert vurdering av de bøkene hun kritiserer. Hun gir overhodet ikke noen helhetlig framstilling av de enkelte bøker for så å kritisere svake sider og framheve styrker ved dem. Krøger henger seg opp i enkeltutsagn, som at en etikkbok på 250 sider mangler en definisjon av et begrep, eller at det er referanser til Wikipedia (når dette gjelder en aktuell mediedebatt i norsk helsetjeneste).

 

MYE BRA

Det er mye å si om norsk sykepleielitteratur, og mye kan kritiseres. Men det er vitterlig også mye bra, noe hun aldri nevner. Språk er makt, framhever Hovdenakk med henvisning til et av Krøgers utsagn, uten selv å se at det språket som Krøger fører, er med på å bryte ned muligheten til en saklig og profesjonell kritikk innenfor en litterær sjanger som har sterkt behov for nyanserte og saklige tilbakemeldinger. At redaktøren av Prosa ukritisk ser ut til å omfavne denne kritikken av faglitteraturen i et fag, antakelig uten selv å ha lest særlig mye av denne litteraturen, og uten i det hele tatt å nevne noe av den debatten som Krøgers innspill i etterkant skapte, er beklagelig. Dette bør ikke være standarden for den redaksjonelle linje Prosa i framtiden vil følge.

Den norske filosofen Jon Elster ble en gang spurt om hvordan han kunne kritisere en forfatters verk uten å ha lest nevneverdig av det. Han repliserte: «Man trenger ikke drikke hele melkeglasset for å kjenne at melka er sur.» Vi håper ikke dette er holdningen som gjennomsyrer Prosas holdning til kritikk av faglitteratur.

Finn Nortvedt er dosent i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Per Nortvedt er professor ved senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.