Baklengs inn i framtiden
Endelig kan vi flanere rundt i Walter Benjamins tankeverden – på norsk. Walter Benjamin Skrifter i utvalg, bd. I og II (red. Arild Linneberg) Oversatt av Arild Linneberg, samt Per … Les videre
Oversatt
Platons mange stemmer
Finnes Platon? En skandinavisk oversetterbragd kan få oss til å tvile på nettopp det. Platon Samlede verker I–IX Vidarforlaget 1999–2008 Oversatt av Christine Amadou, Leiv Amundsen, Øivind Andersen, Mette Heuch … Les videre
Van Goghs egen stemme
Vincent van Goghs brev har tydelige litterære kvaliteter, og beskriver hans kamp for og med kunsten. Deres betydning for tolkningen av hans kunst kan neppe overvurderes. Vincent van Gogh Å … Les videre
Oversettelse som remake
Thomas Lundbo gjør dristige valg i sin oversettelse og videreutvikling av franskmannen La Bruyères bok fra 1600-tallet. Slik viser han oss ytterkantene av hva oversettelse faktisk kan være. Thomas Lundbo … Les videre
Oversettelsens tidsalder
Oversettelsesvitenskapen overskrider de påståtte grensene mellom naturvitenskap og hermeneutikk og viser hvordan ulike metoder og forgreninger av kunnskapens trær kan befrukte hverandre. Og hele tiden ligger metaforene på lur – … Les videre
Gjensyn med Camus
Albert Camus’ tekster kan fortsatt leses med utbytte. Både på grunn av de litterære kvalitetene, og fordi hans form for eksistensialisme er en evig påminnelse om nødvendigheten av å gjøre … Les videre
Det motsatte av norsk finnes ikke
Oversettere vet at maskiner ikke helt og fullt kan erstatte levende oversettere. Men vet vi hvorfor? Hjernen vår blir jo ofte sammenliknet med en maskin. Prosa har snakket med lingvisten … Les videre
Machiavellis brev til Vettori
Første gang Niccolò Machiavellis politiske mesterverk Fyrsten blir nevnt, er i dette brevet til hans kollega Francesco Vettori. Brevet er datert 10. desember 1513 – altså for nøyaktig 500 år siden. Her forteller Machiavelli også om dagliglivet fra sitt eksil i San Casciano, utenfor Firenze.
Fyrstens mange stemmer
Hva finner vi når vi sammenlikner flere varianter av den boka som kanskje er oversatt flest ganger til norsk? De samme tabbene? De samme krumspringene? Den samme stemmen?
Kierkegaard på norsk
Det hender jeg spør meg selv hvem jeg har mest i tankene når jeg oversetter verker av Søren Kierkegaard, er det leseren eller forfatteren?
