Bokhandelkjeder på overtid

Et av de aller største paradoksene i dagens norske bokbransje er at det er storforlagene selv som har gått i bresjen for kjedeutviklingen. Nå lider de samme eierforlagene under en innkjøpspolitikk i kjedene som gjør det tyngre og tyngre å forsvare breddeforleggeriet.

Synlige oversettere

Hvorfor skal mediene bedrive oversettelseskritikk? Det er flere svar, men det innlysende er at oversettelsene over tid blir bedre hvis oversetteren vet at arbeidet kan bli gransket i en større offentlighet.

Lang dags ferd mot natt

I løpet av de siste månedene er jeg blitt svært bekymret på vegne av norsk bokbransje og norsk litteratur. Bekymringen kan uttrykkes i følgende setning: Hvis ikke bokbransjen tar den digitale utviklingen inn over seg, er de i ferd med å miste selve arvesølvet: leserne.

Å leve som sakprosaforfatter

Forfattere har ulike interesser ut fra hvem de er og hva som gagner deres livssituasjon best. Det er vanskelig å si hva som er riktig fordelingspolitikk. Like fullt kan man spørre seg om forfattere som jobber for flere store stipender som færre har glede av, har blitt for kravstore?

Består norske e-bøker togtesten?

Skal norske e-bøker bli en suksess, må det være mulig å laste ned e-bøker mens man er på reise. Som pendler mellom Oslo og Son har jeg brukt en del tid den siste uka for å finne ut av om nettbokhandlene og Bokskya består togtesten.

Å bli berørt

Slik Dos­tojevskijs litterære programerklæring var at intet menneskelig skulle vær ham fremmed, så er Prosas programerklæring at ingen sakprosasjangre, fagbøker eller temaer skal være tidsskriftet fremmed, så lenge de evner å bevege.