Historiens etterdønninger

Sytti år etter jødedeportasjonene fra Norge må vi konstatere at ”jøde” er blitt et vanlig skjellsord i mange norske skolegårder. Hva betyr dette for vårt forhold til fortiden og til dagens jødiske minoritet i Norge? To bøker og en rapport gir svar.

Hvor ble det av populærvitenskapen?

Populærvitenskap. Smak litt på ordet, rull det med tungen. Bakerst i ganen gir ordet en ekkel følelse, og du spytter det ut igjen. Mange følger ditt eksempel, for populærvitenskapen er ikke like ettertraktet som navnet skulle tilsi. Snarere tvert imot.

Hva kommer ut av det svarte hullet?

Etter 22/7 har den norske offentligheten flommet over av artikler og bøker som på en eller annen måte behandler eller knyttes til de overveldende begivenhetene som fant sted denne dagen. Jeg har lest noen av dem.

Norsk pappaidyll møter svensk realisme

Norske bøker klarer ikke å la være: Den norske far er et glansbilde. I utvidet pappaperm leker han lykkelig med barnet sitt. Svenskene, derimot, har vokst fra glansbildene og finner pappaliv som ikke stemmer med den politiske likestillingsretorikken.

Langsomt ble teksten vår fiende

Lærebøkene er fraværende i en skoledebatt der de burde stå i sentrum. Egentlig burde de stå sentralt også i alminnelig litteraturdebatt. Det gjelder bøkene i mange fag og på mange trinn. For eksempel historiebøkene i videregående skole.

Kunstgjødselprofetar og andre kjøtthuer

Forbrukar eller bonde, supermarknadsmakt eller raudgrøn regjering? Kven skal du skulde på for dårleg utval, kyllingar som frys i hel på veg til Norturas slaktehus, saltvatn i kyllingfileten eller at det kjem blåtungevirus til Skåne?

Kan vi redde verden med grønnsaksuppe?

Som svar på vår tids største utfordring har Utenriksdepartementet kokt grønnsaksuppe. Oppskriften er enkel: Man hakker gode intensjoner i passende biter, slenger dem i en gryte, og lar dem koke til man ikke lenger ser hva som er hva. Det eneste man må passe seg for, er å ikke bruke for mye olje.