Mange gode kultur- og religionshistoriske analyser, men også kapitler som burde vært bedre strukturert.

 

Jeanette Sky

Religion og fortelling. Fra Ingmar Bergman til Harry Potter

Pax Forlag, 2015

 

I sin nye bok løsriver religionshistoriker Jeanette Sky religionsforståelse fra en diskusjon om eventuelle sannheter og konsentrerer seg i stedet om religionens betydning for vår identitet og tradisjon. Sky har bitt seg merke i at religion og religiøse symboler fremdeles flyter fritt mellom høy- og lavkultur, og at religion utgjør en selvfølgelig referanse – også for ikke-troende. Sky påpeker at religionen for mange i vår kulturkrets har mistet sin bindende kraft, og at den i større og større grad fremstår som det hun omtaler som en «kulturell bank av readymades». Fiks ferdig utformete og allerede kjente symboler som kommuniserer nokså umiddelbart med publikum, ligger, slik Sky ser det, klare til bruk i verktøykassa til enhver kunstner og reklameguru.

 

MARCEL DUCHAMP

Begrepet «readymade» ble først brukt av den franske kunstneren Marcel Duchamp for å beskrive kunstobjekter som han, i sin tid på grensesprengende vis, skapte ut fra ferdigvarer. Duchamps Fountain, et porselensurinal signert med falskt navn i 1917, er et av ikonene for kunsten i det 20. århundre. Det begrunnes som kunst – og nå leser vi sakte – fordi det var en skapende handling å velge ut urinalet, å plassere det i en sammenheng det ikke var ment for, og å gi det en tittel. Allerede i kapittel 1 begrunner Sky hvordan begrepet «readymade» er relevant i sammenheng med hennes religionshistorisk fundamenterte prosjekt: Hun benytter begrepet for å beskrive liknende hendelser i samtidens omgang med religion og religiøse symboler. Resultatet av denne måten å bruke religion på kan, i beste fall, slik Sky påpeker, «gi oss føde for ettertanke, provokasjon eller simpelthen en god latter».

I boken belyser Sky ikke bare hvordan religion som «readymade» brukes, men også hvordan enhver tekst og ethvert kulturelt produkt fra både høy- og lavkultur kan anta et mangfold av betydninger, alt etter hvordan møtet med den enkelte mottakers verdensbilde arter seg. I vår hverdag ser vi stadig vekk slående eksempler på hvor forskjelligartete resultater en hermeneutisk fortolkningsprosess kan gi når et populærkulturelt produkt er sluppet ut i offentligheten og treffer et bredt publikum verden over. Sky gjennomgår, for å nevne et eksempel, en bisarr resepsjon av Harry Potter-bøkene blant to fraksjoner av konservativt kristne i USA: På den ene side fordømmes bøkene som en forsvarstale for okkultisme, på den andre siden hylles bøkene for å fremme kristentro. Sky gir også eksempler på det lett komiske hos teologer som mener å finne en klar, positiv kristen forkynnelse selv i de mest religionskritiske filmene til Ingmar Bergman.

 

MANGE BYKS

Gjennom nærlesninger av bestselgeren Harry Potter og flere av Ingmar Bergmans kanoniserte filmer prøver Sky å sirkle inn hvordan kunstnerisk og populærkulturell bruk og tematisering av religion fanger opp og skaper eller bekrefter religiøse forestillinger på den ene siden, eller også kritisk avstand på den andre. Sky legger for øvrig til grunn at religion lar seg forstå som én fortelling blant flere, noe som åpner for en oppfatning av religioner som intertekstuelle; som flettet sammen med andre fortellinger og forestillinger i samfunnet. Dag Solstad trekkes, for å nevne et eksempel, inn som en ikke-troende forfatter som i enkelte av sine romaner, blant annet i 16.07.41, med største selvfølgelighet nyttiggjør seg av bilder og symboler som han har fått inn ved å vokse opp i en kristen kultur.

Religion og fortelling. Fra Ingmar Bergman til Harry Potter er, slik det fremgår av tittelen, en bok som spenner vidt, og dessverre spriker den i litt for mange retninger. Innblikket i helvetesdebattene i Norge og Sverige i kapittel 2, «Når Gud blir en trussel. En gang på 1950-tallet i Norge og Sverige», oppleves ikke som så relevante i sammenhengen. Det gjør heller ikke de altfor mange byksene mellom noen av de siste 150 års største kunstnerskap i Norden: Ibsen, Strindberg, Munch, Knausgård, Solstad, Ørstavik, Fosse og Enquist. Mest interessant er Sky i sine nærlesninger av Ingmar Bergmans kunstnerskap, i gjennomgangen av Harry Potter-resepsjonen verden over og i analysene av kunstnerne Shirin Neshat, Damien Hirst, Chris Ofili og Andres Serrano.

 

MUDRET LANDSKAP

Et høydepunkt i Skys bok er hennes finstilte analyser av hvordan Ingmar Bergman gjennom flere av sine gripende filmer vender tilbake til sin kristne bakgrunn for å ta et oppgjør med denne. Og når begrepet «readymade» til slutt opptrer i sitt rette element, kunsthistorien, i siste kapittel av boken, slår Sky til med nyanserte utlegninger og undersøkelser av kunst som nyttiggjør seg både av Vestens hellige symboler og ikoner og av kunst som spiller på bilder og symboler fra islamsk religion og kultur.

I bokens «Etterskrift: Bibelbølger og nye åndelige samtaler» sveiper Sky innom det faktum at stadig flere trekkes mot en blanding av ulike åndelige praksiser, og at troen på reinkarnasjon for enkelte fint lar seg forene med en tradisjonell kristen tro. I dette mudrete landskapet ligger kanskje emnet for Jeanette Skys neste kritiske undersøkelse nedsunket?

Mona Gjessing (51) er kritiker og kunstskribent.