Når nyreligiøsiteten favner alt fra galaktiske bevissthetsreiser til hvordan å trives på sykehjem, er det lett å gå seg vill. En kortfattet introduksjonsbok viser vei.

Siv Ellen Kraft: "Hva er nyreligiøsitet" Universitetsforlaget 2011

På slutten av 1920-tallet holdt Jiddu Krishnamurti – teosofenes utvalgte verdenslærer – et foredrag der han karakteriserte sannheten som ”et veiløst landskap”. Han var valgt ut av teosofene for å innvarsle en ny fase i menneskehetens utvikling, men tok et oppgjør med slike forventninger og sin egen tiltenkte rolle som den nye Messias. I Hva er nyreligiøsitet bruker professor i religionsvitenskap Siv Ellen Kraft teosofien som innfallsport til nyreligiøsiteten i vår tid, som hun med Krishnamurtis metafor kaller ”de veiløse landskapenes religion”. Slik teosofene snakket om menneskets indre pilegrim, en vandrer mot et åndelig mål, er også dagens nyreligiøsitet kjennetegnet av en søkermentalitet, der hver enkelt selv må finne retningen.

Siv Ellen Kraft står på trygg grunn. I de siste par tiårene er det, også på norsk, kommet flere akademiske studier av nyreligiøsitet og New Age som religionsform og tankeretning, først og fremst fra teologer og religionshistorikere. Kraft oppgir sin gjeld til Ingvild Gilhus og Lisbeth Mikaelsson, som har gått opp feltet før henne. Kraft er selv ingen nybegynner i faget; i en årrekke har hun forsket på nyreligiøse temaer. Utgangspunktet er altså det beste for at hun kan være en god guide i et så uoversiktlig felt.

Tre bøker fra alternativhyllene gir en mulighet til å bruke religionshistorikerens kart på terrenget. Amerikanske Atala Dorothy Toys Vi er ikke alene, utgitt på Cappelen Damm – det eneste av de store forlagene som gir ut New Age-bøker – er for øyeblikket hovedbok i bokklubben Energica (under Tanum Bokklubber). To norske stemmer er Lilli Bendriss og Camillo Løken, som har skrevet Bevissthetsskiftet, også den en del av Energicas tilbud. Den norgesbaserte nederlenderen Andries J. Kroeses Fint å bli eldre skriver seg inn i en noe annen trend i det skandinaviske bokmarkedet, såkalt ”mindfulness”.

Hva er –
Både tittelen Hva er nyreligiøsitet og den stramme visuelle utformingen av omslaget til bøkene i Hva er-serien står i kontrast til fenomenet boka skal belyse. Man kan få inntrykk av at Kraft skal finne ut av hva fenomenet egentlig er, ved å trenge gjennom til en felles kjerne og essens. Nyreligiøsitet er imidlertid, skriver Kraft, ”ikke feltet for presise størrelser og krystallklare grenser”. Det har vært sammenlignet med et bugnende koldtbord av ulike smaker og retter – eller, litt mindre løfterikt, med lapskaus. Kraft understreker at religioner per definisjon er blandingsprodukter, men at nyreligiøsiteten kjennetegnes av en selverklært åpenhet og inkluderende holdning til andre religioner og tradisjoner.

I tråd med etablert terminologi innenfor skandinavisk forskning bruker Kraft ”nyreligiøsitet” som overordnet kategori, og skiller ut New Age og paganisme som egne grupper. Boka utmerker seg ved eksempler hentet fra norsk virkelighet. Innenfor nypaganisme bruker hun en samisk variant av sjamanisme som nøkkeleksempel, fremmet av Ailo Gaup, kjent fra aksjonen mot utbygging av Alta-vassdraget. Nysjamanisme legger vekt på natur og fortid, og urfolk tenkes å ha en privilegert tilgang til begge deler gjennom ubrutte tradisjoner. Ikke uten humor forteller Kraft at da Gaup ikke fant noen med sjamankompetanse i Finnmark, fikk han en chilensk flyktning på hotellet i Alta til å introdusere ham til faget. Humoren slår aldri over i ironi. Krafts grunnleggende syn er at all religion er kultur, at religiøse tradisjoner er noe som skapes; når man fra ulike hold mistenker nyreligiøsitet for ikke å være ekte religion, er det på bakgrunn av et altfor snevert religionsbegrep.

I et kapittel om medieoffentligheten analyserer hun fremstillingen av nyreligiøsitet i norske medier, og avslører nettopp mangel på kunnskap om religion og religiøsitet blant journalister og samfunnsdebattanter. I et annet kapittel ser hun på koblinger til økonomi og marked, og viser hvordan New Age når stadig nye grupper gjennom religiøs entreprenørskap (som altså ikke er en contradiction in terms) og det Kraft definerer som ”hybride produkter”: coaching, selvhjelpsbøker, kosmetikkprodukter med mer. Kraft har også et gjennomgående kjønnsperspektiv, fra teosofiens flytende kjønnskategorier og feministiske profil til New Age-markedets presumptivt demokratiserende og kvinnefrigjørende potensialer.

Hvor plasserer forfatteren seg i dette feltet? Kraft sammenligner sin egen posisjon med eventyrets myrsnipe, som syntes egne unger var vakrest av alle. Krafts sympatiske innstilling til og forståelse for nyreligiøsitetens egenart, går vel å merke aldri på bekostning av hennes skarpe analytiske blikk, men bidrar snarere til å skjerpe og åpne det for flere nyanser. I kapittelet om alternativ medisin setter Kraft inn et kritisk støt: Nyreligiøsitetens tro på selvets absolutte autoritet og ansvar for eget liv og helse kan ha problematiske konsekvenser.

Som idéhistoriker savner jeg noe mer om nettopp de idéhistoriske forutsetningene for dagens nyreligiøsitet, både i vår nære fortid og lenger tilbake i tid. Religionshistorikeren Wouter Hanegraaff trekker for eksempel linjer tilbake til 1700-tallet, da mystikeren og vitenskapsmannen Emanuel Swedenborg etablerte en religiøs tradisjon mellom vitenskap og religion. Både opplysningstidens fornuftstro, vitenskapsforståelse og kristendomskritikk på den ene siden og romantikkens tro på følelse, intuisjon, evolusjonslæren og den ubesudlete natur på den andre, blir i et slikt historisk perspektiv sentrale forutsetninger for å forstå nyreligiøsitet av i dag. California på 1960- og 70-tallet, med Esalen-instituttet som et sentralt arnested for den nye åndeligheten, er en annen vital komponent for nyreligiøsitetens miks av vestlig psykologi og østlige spirituelle teknikker.

Krafts valg av teosofi som utgangspunkt for sin fremstilling kan likevel forsvares, både fordi teosofi allment er regnet som den viktigste premissleverandøren for nyreligiøsiteten i vår tid, og fordi hun har et begrenset sideantall til rådighet. At hun har skrevet doktoravhandling om emnet, gir valget tyngde. Teosofi, både som inngang og kontrast til dagens nyreligiøsitet, gir gode orienteringspunkter for krysspeilinger i dette veiløse landskapet og bidrar til å gjøre denne boka til en glimrende introduksjon.

Så til alternativhyllene.

Atala Dorothy Toy, Kari Kahrs (overs.) "Vi er ikke alene" Cappelen Damm 2012

En ny tid
På omslaget av Atala Dorothy Toys Vi er ikke alene sees silhuetten av et menneske som strekker armene mot soloppgangen. Forestillingen om at vi lever i overgangen til en ny tidsalder, der en ny bevissthet stiger frem, har vært selve ledemotivet for New Age-bevegelsen siden 1970-tallet. Ifølge mayafolkets kalender markerer året 2012 slutten på tiden slik vi kjenner den, noe som for mange aktualiserer bevegelsens klassiske visjon om en ny tid.

Toys bok oppfyller Krafts kriterier på New Age-tankegang. Virkeligheten er flerdimensjonal, og mennesket lever i mange parallelle dimensjoner og alternative virkeligheter samtidig. Siden all eksistens stammer fra én og samme kilde, kan man lære å kommunisere med hvilken som helst del av den store helheten: ”Det spiller ingen rolle om livsformen er en alv eller et romvesen, et tre eller en stein, eller en produsert gjenstand som for eksempel en stol eller en datamaskin.” Alt i eksistensen har på et eller annet bevissthetsnivå en form og en stemme, og et behov for å bli anerkjent og hørt. Fortellerstemmens ”vi” inkluderer alle mulige ”bevissthetsformer”, enten det er cellene og organene i vår egen kropp, dyr, planter, naturånder eller kosmiske bevissthetsformer av utenomjordisk og meta-utenomjordisk slag. Bedre kan vel ikke New Age som ”selv-religion”, der selvet er helliggjort og står i sentrum for det religiøse prosjektet, illustreres. Hos Toy er selvet utstyrt med en total innsikt i og kosmisk samfølelse med alt, reflektert i tekstens vi-form.

Bokas undertittel lyder: ”Lær å se, høre og snakke med intelligent liv utenfor vår verden”, og det handler om å ta kontakt med og å bli kontaktet av bevissthetsformer fra andre verdener og universer. Toy forteller at hun selv ble en ”erfaren interdimensjonal kommunikasjonsspesialist” etter å ha blitt kontaktet av en utenomjordisk sivilisasjon på midten av 1990-tallet, der det ble foretatt en ”genetisk omstrukturering” og ”bevissthetsoppgradering” av henne. Mens store deler av New Age-litteraturen gjerne dreier seg om å motta budskaper fra høyere bevissthetsformer og energier, såkalt kanalisering, vil Toy opprette en dialog med sine kommunikasjonspartnere. Man aner at det hele har tatt farge av at hun har jobbet i FN, for hun snakker om ”interdimensjonalt samarbeid”, ”universets fremtidige diplomater” og om menneskets inntreden i ”det interdimensjonale samfunnet”.

Toys egen reise i den flerdimensjonale bevissthetens verden er karakterisert ved hjelp av høyhastighetsmetaforer og science fiction-scenarier, og minner leseren på at inspirasjonen fra UFO-bevegelser på 1950-tallet fortsatt preger New Age. Det er snakk om ”den indre piloten”, om tidsreisemaskiner og biologiske romskip, om intergalaktiske forskere og galaktisk, militær krigføring. Det som møter leseren, er en enorm religiøs kreativitet og flytende grenser mellom fantasi og virkelighet: ”Hvis man kan forestille seg noe i fantasien, er det en virkelighet i en annen verden.”

Toy understreker at interdimensjonal kommunikasjon er en vitenskap, og refererer med samme selvfølgelighet til Albert Einstein og romfartsvitenskap som til bio-geometri og Star Trek. Hun beveger seg helt ned på subatomært nivå, der geometriske figurer (som ”livets blomst”) og meditasjonssymboler fremstiller urmønstre i universet og er sentraler for en evig strømmende energi. Dette er komplisert stoff, som sammen med et overveldende antall tekniske termer og begreper gjør at boka henvender seg til insideren. De praktiske øvelsene, med oppfordringer til den enkelte som ”Tre inn i ditt åndelige hjerte” eller ”Stig som en fugl, og observer de energiene som er i aktivitet under deg”, er heller ikke beregnet på nybegynneren.

Vi skaper vår virkelighet
Mange vil kjenne mediet Lilli Bendriss fra TVNorge og FEMs programmer med åndelig profil, som Åndenes makt. Bendriss, frisør med fartstid innen restaurant og eiendom, fikk kreft midtveis i livet og oppdaget nye sider ved seg selv på et ”kreativt kurs”. Camillo Løken hadde interesse for ”det ukjente” og jobb innen farmasøytisk industri da han tok kontakt med Bendriss etter å ha sett henne på TV. Hun sa til ham: ”Vi skal holde kurs sammen om 2012-fenomenet.” Det ble både kurs og bok.

Lilli Bendriss og Camillo Løken: "Bevissthetsskiftet. Mot 2012 og videre" Galileo Forlag 2010

Bevissthetsskiftet. Mot 2012 og videre er et samarbeidsprosjekt. I et selvbiografisk kapittel forteller Bendriss om et sjamankurs hos Ailo Gaup som forløste hennes evner til å bli en kanal for høyere energier, og om en tur til en annen dimensjon på begynnelsen av 1990-tallet, der hun for første gang møtte energien ”The Council of Elders”. Rådet foretok en ”direkte implantering” av visdom hos henne og inngikk en ”sjelskontrakt” om at hun skulle fungere som en brobygger mellom verdener. Bendriss har fortalt mer om sitt liv og sine evner i selvbiografien Gaven (2010), skrevet med både humor og selvinnsikt.

Det er først og fremst Løken som fører ordet i denne boka. Han sammenholder annen kanalisert litteratur, fra Jane Roberts til Neale Donald Walsch, med hva Bendriss kanaliserer og med hva vitenskapen sier, både av det tradisjonelle og det mer spekulative slaget. I motsetning til Toy er Løken mer undrende enn doserende, og forholder seg til vante skillelinjer mellom fakta og fiksjon, teori og virkelighet. Som når han diskuterer ulike spådommer og teorier knyttet til året 2012, fra mayaenes tidsangivelser til dataprogrammer, og selv holder flere muligheter åpne. Eller han presenterer disse tankebanenes ytterste konsekvenser i spørsmålsform: ”Vil en høyere bevissthet av hvordan alt henger sammen medføre at vi vil kommunisere intergalaktisk som galaktiske mennesker?”

Virkelighetsbeskrivelsen føyer seg inn i New Age-kategorien. Gjennomgangstemaet her er at du, jeg og vi alle skaper vår egen virkelighet, både i åndelig og i mer jordisk forstand: ”Du har evnen til å tenke uavhengig av omstendigheter, og dermed kan du også skape alt hva ditt hjerte begjærer.” Den enkelte oppfordres til å endre tankemønstre, til bevissthetstrening og meditasjon, for på den måten å koble seg på et større universelt bevissthetsfelt. Løken beveger seg tett på en amerikansk sjanger, som når han flere steder bruker økonomisk suksess som målestokk på åndelighet. Han trekker frem Henry Ford som eksempel på en mann som skapte seg sin egen virkelighet. Googlegründeren Larry Page er et annet eksempel, og her siteres Walt Disney: ”Hvis du kan drømme det, kan du gjøre det.” Løken er særlig inspirert av The Secret (2006), den amerikanske bestselgende selvhjelpsboka (og filmen) som forteller at hemmeligheten ved livet ligger i ”loven om tiltrekning”: Gjennom positive tanker kan man tiltrekke seg alt man måtte ønske seg av lykke, suksess og velstand.

I The Secret heter det: ”Hvis situasjonen ikke er slik du vil ha den, har du skapt den ubevisst, men du har likevel skapt den.” I forlengelse av denne tankegangen er sykdom et resultat av destruktive tankemønstre: ”En som er fokusert på sykdom, trekker uforvarende mer sykdom til seg.” Det er likevel et stykke herfra og til de amerikanske ekstremvariantene Kraft kritiserer, der all medisinsk ekspertise regnes som overflødig. Løken og Bendriss befinner seg i den filosofiske enden av sjangeren, rettet mot store sammenhenger og spørsmål som: Hvem er vi, hvor kommer vi fra, hvor skal vi? Et Eldsteråd som formidler sitt budskap på engelsk (her i norsk oversettelse), vitner om i hvor stor grad dette feltet preges av at det anglo-amerikanske setter standarden.

Fint å bli eldre?
Omslagsfotografiet av forfatteren, Andries J. Kroese – en smilende eldre mann, solbrun og med gråstenk i håret – og tittelen Fint å bli eldre med oppmerksomhetstrening – mindfulness, gir ingen umiddelbare assosiasjoner til religiøsitet, slik stjernehimmelen eller soloppgangen på Bendriss/Løkens og Toys bøker gjør. Boka er et eksempel på det Kraft kaller et ”hybrid produkt”, og henvender seg til en bredere lesergruppe enn de som deler New Age som livssyn. Kanskje har også du støtt på det i din bekjentskapskrets? I alternativavdelingen på Tanums bokhandel på Karl Johan bekrefter de at dette er blant avdelingens mest populære for tiden.

Andries J. Kroese: "Fint å bli eldre med oppmerksomhetstrening" Aschehoug 2011

Kraft peker på at det kan være vanskelig å se de religiøse forutsetningene for slike hybridvarianter, og i forhold til galaktiske bevissthetsreiser og visjonen om et globalt bevissthetsskifte i 2012 kan Kroeses målsettinger virke moderate. Kroese, pensjonert nederlandsk kirurg med 40 års arbeidserfaring i Norge, har skrevet en selvhjelpsbok der det handler om å mestre alderdommen, få bedre livskvalitet og helse, gjennom såkalt ”mindfulness” eller oppmerksomhetstrening. Oppmerksomt nærvær er basert på en buddhistisk meditasjonspraksis som man ifølge den USA-baserte legen Jon Kabat-Zinn ikke trenger være buddhist for å praktisere. Han benyttet metoden først innenfor sykehuspleie, men utvidet kursvirksomheten til nye grupper, for eksempel innen næringslivet og idrettsmiljøer. Flere av hans bøker finnes på norsk, som bestselgeren Akkurat nå. Bevisst tilstedeværelse i hverdagen (Arneberg Forlag 2008).

 

Oppmerksomhetstrening består av enkle, praktiske meditasjonsøvelser som går ut på å bli oppmerksom på pusten (”pusteankeret”) og rette oppmerksomheten mot kroppen eller mot tankene. Ved hjelp av en slik systematisk selvobservasjon skal du kunne kvitte deg med masete tanker, forankre deg i nået og bli avspent, våken og balansert. Livsfilosofien lyder: ”Livet skal ikke forklares, men oppleves her og nå.” Kroese kaller det også for å fungere i ”takknemlighetsmodus”, og åpner for at nordmenn er særlig mottagelige for en slik tankegang gjennom talemåten ”Takk for nå!”.

I et marked der vitenskap er hard valuta, skilter Aschehoug med tittelen ”dr.med.” på tittelbladet. Kroese presenterer sitt budskap i nøktern sakprosa, med akademikerens modifikasjoner og forbehold, og med støtte i forskningsresultater fra renommerte forskningsinstitusjoner. Som lege vet han at stresshormonet adrenalin kan føre til hjerte- og karsykdommer, han gir tips om støttegrupper som Angstringen og velmente råd som at det kan være lurt å slutte å røyke og holde seg velstelt. Også i begrepsvalget styrer han unna det religiøse: Det er snakk om oppmerksomhetstrening, om teknikker og verktøy. Kroese har skrevet flere bøker på norsk, både om å takle stress og om å spille bedre golf – alt ved hjelp av oppmerksomhetstrening.

Kroese gjør et poeng av å avgrense seg fra New Age, som når han peker på at The Secret går for langt ved å hevde at alt fra kreft til økonomiske vanskeligheter bunner i egne tankebaner. Men også hos Kroese er virkeligheten gjennomstrømmet av energi på alle nivåer, og han snakker om en ”høyfrekvent energi” bakenfor alt. Oppmerksomhetstrening skal føre til en oppvåkning mot en dypere selvinnsikt, ditt ”virkelige jeg”, hjertets intuitive visdom, den evige skaperenergien, og erkjennelsen av at du er en del av et ”stort mirakel” og noe ”ufattelig stort”. Når alt og alle er del av en stor, pulserende bevegelse og utvikling, gjelder det å ikke stivne eller la seg fange, hverken av ensomhet eller alderdom. Kroese snakker om å være ”mentalt fleksibel”, om å ”surfe på en bølge av bevissthet” og å ”gli inn i livets flyt”. Han lanserer ”resonansloven”, som går ut på at negative energier tiltrekker seg andre negative energier. I forbindelse med sykehjemsproblematikk skriver Kroese: ”Når du har indre ro, utstråler du automatisk verdighet. Og da inviterer du til å bli behandlet med respekt og empati, selv når du ligger nede.” Selv om Kroese vil distansere seg fra New Age, minner dette sterkt om logikken i The Secret.

Av egen erfaring tør jeg påstå at det nok er vel så innsatskrevende å finne seg til rette på sykehjem ved å opptre verdig som det er å kommunisere med høyere energier og andre bevissthetsformer. Så er heller ikke nyreligiøsitetens krav om den enkeltes eget ansvar for å finne frem i et veiløst landskap noen enkel oppgave. Enkelt er det heller ikke for den som vil orientere seg i det moderne nyreligiøse landskapet. Siv Ellen Kraft har levert et oversiktlig kart, og hun er en ypperlig guide, med en tydelig stemme, klare valg og skarpe analyser. Det gjør dette til en reise verdt.