Megasuksessen Insektenes planet blir fulgt opp med barneboka Insektenes hemmeligheter. Det er å håpe at også denne boka vil bli oversatt og lest i store deler av verden.

Anne Sverdrup-Thygeson
Insektenes hemmeligheter. Snorkelmygg, zombiebiller og andre småkryp rundt deg.
Illustrert av Nina Marie Andersen
Kagge forlag, 2019

Biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson er i dag en av landets fremste formidlere av naturvitenskap. Det meste handler om insekter – det økologiske samspillet de inngår i, deres betydning for menneskene og ikke minst de mange truslene de er utsatt for. Gjennom foredrag og intervjuer, artikler og bloggen «Insektøkologene» har hun med smittende entusiasme fått flere og flere til å interessere seg for våre seksbeinte venner. Eventuelt uvenner.

Insekter i vinden
Engasjement og solide kunnskaper er et viktig fundament for en god populærvitenskapelig forfatter, men fortellerkunst og språkbeherskelse må også til. Kombinasjonen er dessverre uvanlig hos forskere flest, men Sverdrup-Thygeson har den i fullt monn. Da hennes første bok, Insektenes planet, ble utgitt i fjor, var det derfor ingen stor overraskelse at den ble så godt mottatt. Mange visste at hun har et arsenal av interessante historier om insekter og en usedvanlig god penn. Dessuten er insekter (særlig humler og bier) mer i vinden. Over hele verden bekymrer folk seg for artsutryddelser og klimaendringer, og forfatteren legger ikke skjul på sitt engasjement for miljøvern. Likevel er den voksende suksessen ganske sensasjonell, både målt i opplag og utbredelse. Til nå er boka utgitt i 23 land, inkludert Kina og USA. Ikke rart at forlag og forfatter ville ri videre på denne bølgen og lage en barnebok om samme tema.

Kort og faktabasert
Å omarbeide en voksenbok til en bok for barn og ungdom er ingen enkel oppgave. Språk og begreper må tilpasses aldersgruppa. Barns tålmodighet for lange, faktatunge resonnementer er begrenset. Stoffet må forenkles, men det må ikke bli feil. Teksten bør være konkret, interessevekkende og spennende. Det finnes mange mislykte eksempler på slike omarbeidinger. Den grunnleggende strukturen fra voksenboka blir en tvangstrøye, og forenklingene kan bli påtatte og barnslige. Det er ikke nok å krydre med «kult», «promp» og «supergøy» for at teksten skal treffe den nye målgruppa. De unge skal tas på alvor.

I Insektenes hemmeligheter har forfatteren løst oppgaven på en annen måte. I stedet for å omarbeide har hun skrevet en ny bok. Den er nydelig illustrert med instruktive akvareller av Nina Marie Andersen.

Boka har seks deler: én om insektenes kjennetegn og fem om insekter i ulike levesteder (vannet, skogen, hagen, huset og verden). Hver del har en rekke korte, begeistrete tekster om rare, nyttige og interessante småkryp. Her får vi blant annet vite hvorfor flua kan spasere opp ned i taket, hvordan noen sopper får døde «zombiebiller» til å se levende ut, og hvorfor sankthansormlarver lyser om natten.

Det som har gått tapt på veien fra voksenbok til barnebok, er mange gode fortellinger som gikk over flere sider. Språklig er det ikke så stor forskjell på de to bøkene, for forfatteren har satset mer på forkorting enn forenkling. Tekstene har tidvis fått et lærebokpreg, i den forstand at fakta er viktigere enn fortelling.

Derfor antar jeg at boka passer best for barn over ti år, men som en test leste jeg noen kapitler høyt for to seksåringer og en tiåring. Alle tre syntes mye av det vi leste, var spennende og interessant, men noe gikk over hodet på de to minste. Tiåringen lurte på hvorfor insektene får «barn», barn pleier jo å være mennesker, og heter det ikke larver, forresten? Jeg må si meg enig i at «insektbarn» skurrer litt, men hva er alternativet? «Avkom» er for voksent, «unger» passer heller ikke alltid. Slike språklige avveiinger kan være vriene, men alt i alt virker terminologien gjennomtenkt.

Fascinasjon før skremsel
Økologi- og miljøaspektet er tonet kraftig ned i denne barneboka. Som aktiv miljøverner gjennom mange tiår er jeg faktisk veldig glad for at den ikke handler så mye om trusler og utrydding. Kunnskap og fascinasjon for alt levende er grunnleggende for å forstå hvorfor vi må ta vare på naturen. Først når dette er på plass, vil miljøengasjementet bli vekket.

Selv husker jeg hvordan jeg ble helt oppslukt da jeg som barn fikk se en vårfluelarve. Det er de som bygger hus av små steiner eller trebiter for å beskytte den myke bakkroppen. Slik beskrives de i boka (inkludert den eneste lille grammatiske feilen jeg har funnet):

Lim fungerer dårlig i vann. Tenk på hvor lett et plaster løsner og ramler av hvis det blir vått! Men et insekt har funnet en løsning. Den [sic!] lager et vannfast silkelim. […] Noen vårfluelarver spinner en klissete silketråd rundt kroppen, som en sovepose. Til denne soveposen fester de småstein eller pinner. […] Siden larven bygger hus av det den finner, kan vi lure den til å bygge av bestemte materialer. En kunstner har fått vårfluelarver til å bygge soveposehus av gullflak, perler og edelstener!

Bokas siste kapittel heter «Du og insektene» og handler mye om nytteverdi. Det begynner med at kakaoblomstene ikke kunne ha lagd bønner (så du får sjokolade) om de ikke ble pollinert av bitte små knott i jungelen. Dessuten er insekter mat for fugler og andre dyr, også for mange mennesker. Men nå har forskere funnet ut at det blir færre av mange typer insekter. Siden vi har så stor nytte av dem, burde vi bry oss mer om hvordan det går med dem, er budskapet. I stedet for å komme med skremmende tall om bestandsnedgang oppfordrer forfatteren oss til å lære mer om insektene. Dette synes jeg er glimrende. Når hensikten er at vi skal bry oss mer om å ta vare på biomangfoldet, er jeg sikker på at denne innfallsvinkelen er den mest motiverende.

Godt om smått for store og små
Kombinasjonen av rare, morsomme eksempler og lærerike opplysninger fungerer godt, i alle fall for litt større barn. Mange av eksemplene er fra våre egne himmelstrøk, men boka vil lett kunne bearbeides, oversettes og utgis i mange andre land. Det håper jeg virkelig blir gjort! Boka sprer kunnskap, interesse og fascinasjon for insekter, og kan indirekte bidra til å bremse utarmingen av det biologiske mangfoldet.