Tredimensjonal prosa

Kritikk av ulike kunstformer kan, vidt definert, romme alt frå vitskaplege artiklar og essayistikk til korte meldingar i dagspressa. Prosa har invitert to profilerte kritikarar med brei erfaring til samtale om kva som gjer kritikken god – og naudsynt.

Portrettfoto av Prosa-redaktør Merete Røsvik. Foto: Ilja C. Hendel

Måtar å sjå på – måtar å skjøne på

Det tok ikkje lang tid frå eg tok plass i redaktørstolen på Prosa-kontoret, til dei første bøkene om kunst og skjønnlitteratur landa på bordet. Først vurderte eg at dette ikkje var ordentleg sakprosa – det er nemleg historie, filosofi, politikk og naturvitskap. Forfattarbiografiar fekk til naud gå, elles tenkte eg at kunsten får nok merksemd. Men ettersom bunken vaks, måtte eg revurdere.

Galskapens felleskatalog

I kritikksatsinga Folkelesnad ser kritikerene Guri Fjeldberg, Gro Jørstad Nilsen og Henrik Keyser Pedersen nærmere på den sakprosaen som når flest lesere i kategoriene sakprosa for barn, sakprosa for voksne og tidsskrift /magasin.

Craig Glenday (red.)
Guinness rekordbok 2020
Oversatt og tilrettelagt av Tore Sand
Vigmostad & Bjørke, 2019

Liberalismens svanesang?

Pax har utgitt en tekstsamling på nærmere 500 sider skrevet av en politisk filosof og rettsteoretiker som har fått tilnavnet «Hitlers kronjurist». Timingen er god.

Carl Schmitt
Politikk og rett. Et antiliberalt tema med variasjoner
Pax, 2019
Oversatt av Øystein Skar
Redigert og med innledning av Rune Slagstad

Selling Norway

I can’t relate to Gehrmann’s Norway. Rather, I relate to her encounter with it. It’s so peculiar here!

Alva Gehrmann
I did it Norway: Die Entdeckung der nordischen Lebensart
Dtv Verlagsgesellschaft mbH & Co, 2019

Begeistret og fengende om småkryp

Megasuksessen Insektenes planet blir fulgt opp med barneboka Insektenes hemmeligheter. Det er å håpe at også denne boka vil bli oversatt og lest i store deler av verden.

Anne Sverdrup-Thygeson
Insektenes hemmeligheter. Snorkelmygg, zombiebiller og andre småkryp rundt deg.
Illustrert av Nina Marie Andersen.
Kagge forlag, 2019

Debatt

Å ta tenning for norskfaget. Svar til Ingebjørg Tonne

Ingebjørg Tonne har brukt mykje meir tid og krefter på revideringa av læreplanen for norskfaget enn eg har. Ho har site i gruppa som har utforma forslaget til ny læreplan som Kunnskapsdepartementet fekk i vår, og når Tonne då tek tenning på mine kritiske tankar om denne læreplanen, framført i teksten Sentrum og periferi i det nye norskfaget (Prosa 4/19), er det all grunn til å høyra etter.

Å ta telling. Språklig mangfold i fagfornyelsen LK20

Jeg fikk Prosa nr. 4 i hende her om dagen og leste med interesse og etter hvert vantro artikkelen til Øystein Vangsnes om læreplanen i norsk i fagfornyelsen, LK20. I ingressen går han hardt ut: «Språkleg mangfald og variasjon blant elevane i den norske skulen er ein potensiell pedagogisk ressurs som ikkje vert sett og utnytta i den nye læreplanen i norsk». Dette er en drøy påstand. Den bør underbygges godt.

Svar til Geir Hestmark

Geir Hestmark mener jeg ikke er etterrettelig, siden jeg skriver i Prosa nr. 2/2019 at mottakelsen av hans bok Istidens oppdager. Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden ikke var «overstrømmende». Boken var refusert av tre forlag. Etter Hestmarks oppklaring kan jeg nå se for meg den overstrømmende mottakelsen boken fikk i Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendals sakprosaredaksjoner – hvordan redaktørene kastet seg om halsen på hverandre, stagedivet fra pultene og skålte i champagne etter å ha fått Hestmarks manus inn på kontoret.

Når ble terningkast 6 «ikke overstrømmende»?

På Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i 2018 ble min bok Istidens oppdager (2017) kåret til en av de ti beste skandinaviske sakprosabøkene siden årtusenskiftet, og den ble beskrevet som «vittig, viktig og velskrevet». I en artikkel om litterære priser og juryer i Prosa 2/2019 skriver Simen Sætre: «For dem som hadde fulgt boken, var avgjørelsen overraskende.» Han hevder at boken før kåringen hadde fått lite oppmerksomhet og en blandet mottakelse.

Spalter