Nye nettsider til jul!
Prosa #6 2019 er ute, og vi lanserer nye nettsider! Det er på tide med takkseiingar og gode ønske.
Prosa #6 2019 er ute, og vi lanserer nye nettsider! Det er på tide med takkseiingar og gode ønske.
Hva vil det egentlig si å skrive om kunst? Må kunsten innta hovedrollen, eller kan den brukes slik vi vil? Oda Bhar ser på fem nyutgitte bøker der kunsten på ulike måter veves sammen med livet.
Kritikk av ulike kunstformer kan, vidt definert, romme alt frå vitskaplege artiklar og essayistikk til korte meldingar i dagspressa. Prosa har invitert to profilerte kritikarar med brei erfaring til samtale om kva som gjer kritikken god – og naudsynt.
– Noko om å skrive sakprosa om musikk? Sikker på at du vil ha det, altså? surmula eg til redaktøren då spørsmålet kom. For ingen vil vel ha sakprosa om musikk?
Det tok ikkje lang tid frå eg tok plass i redaktørstolen på Prosa-kontoret, til dei første bøkene om kunst og skjønnlitteratur landa på bordet. Først vurderte eg at dette ikkje var ordentleg sakprosa – det er nemleg historie, filosofi, politikk og naturvitskap. Forfattarbiografiar fekk til naud gå, elles tenkte eg at kunsten får nok merksemd. Men ettersom bunken vaks, måtte eg revurdere.
En av norsk litteraturs mest breiale og myteomspunne forfattere har fått den biografien han fortjener.
Torgrim Eggen
AXEL. Fra smokken til Ovnen – storyen om Axel Jensen
Cappelen Damm, 2019
I kritikksatsinga Folkelesnad ser kritikerene Guri Fjeldberg, Gro Jørstad Nilsen og Henrik Keyser Pedersen nærmere på den sakprosaen som når flest lesere i kategoriene sakprosa for barn, sakprosa for voksne og tidsskrift /magasin.
Craig Glenday (red.)
Guinness rekordbok 2020
Oversatt og tilrettelagt av Tore Sand
Vigmostad & Bjørke, 2019
Pax har utgitt en tekstsamling på nærmere 500 sider skrevet av en politisk filosof og rettsteoretiker som har fått tilnavnet «Hitlers kronjurist». Timingen er god.
Carl Schmitt
Politikk og rett. Et antiliberalt tema med variasjoner
Pax, 2019
Oversatt av Øystein Skar
Redigert og med innledning av Rune Slagstad
I can’t relate to Gehrmann’s Norway. Rather, I relate to her encounter with it. It’s so peculiar here!
Alva Gehrmann
I did it Norway: Die Entdeckung der nordischen Lebensart
Dtv Verlagsgesellschaft mbH & Co, 2019
Megasuksessen Insektenes planet blir fulgt opp med barneboka Insektenes hemmeligheter. Det er å håpe at også denne boka vil bli oversatt og lest i store deler av verden.
Anne Sverdrup-Thygeson
Insektenes hemmeligheter. Snorkelmygg, zombiebiller og andre småkryp rundt deg.
Illustrert av Nina Marie Andersen.
Kagge forlag, 2019
Ingebjørg Tonne har brukt mykje meir tid og krefter på revideringa av læreplanen for norskfaget enn eg har. Ho har site i gruppa som har utforma forslaget til ny læreplan som Kunnskapsdepartementet fekk i vår, og når Tonne då tek tenning på mine kritiske tankar om denne læreplanen, framført i teksten Sentrum og periferi i det nye norskfaget (Prosa 4/19), er det all grunn til å høyra etter.
Jeg fikk Prosa nr. 4 i hende her om dagen og leste med interesse og etter hvert vantro artikkelen til Øystein Vangsnes om læreplanen i norsk i fagfornyelsen, LK20. I ingressen går han hardt ut: «Språkleg mangfald og variasjon blant elevane i den norske skulen er ein potensiell pedagogisk ressurs som ikkje vert sett og utnytta i den nye læreplanen i norsk». Dette er en drøy påstand. Den bør underbygges godt.
Geir Hestmark mener jeg ikke er etterrettelig, siden jeg skriver i Prosa nr. 2/2019 at mottakelsen av hans bok Istidens oppdager. Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden ikke var «overstrømmende». Boken var refusert av tre forlag. Etter Hestmarks oppklaring kan jeg nå se for meg den overstrømmende mottakelsen boken fikk i Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendals sakprosaredaksjoner – hvordan redaktørene kastet seg om halsen på hverandre, stagedivet fra pultene og skålte i champagne etter å ha fått Hestmarks manus inn på kontoret.
På Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i 2018 ble min bok Istidens oppdager (2017) kåret til en av de ti beste skandinaviske sakprosabøkene siden årtusenskiftet, og den ble beskrevet som «vittig, viktig og velskrevet». I en artikkel om litterære priser og juryer i Prosa 2/2019 skriver Simen Sætre: «For dem som hadde fulgt boken, var avgjørelsen overraskende.» Han hevder at boken før kåringen hadde fått lite oppmerksomhet og en blandet mottakelse.
– Hvis noen har skrivi det, så leser jeg det, er Liv Gulbrandsens motto.
Bokmessa i Frankfurt er over, og bokhandelkjedene har funne fram julepynten. I vindauget lyser dei mot oss på glansa plakatar, årets bestseljarar og nysminka forfattarstjerner i matchande klede.
Den som er født midt i bibelbeltet, kan fort kome til å bruke sine mest formative tiår til å importere fleire tusen år gamle, framandkulturelle impulsar.
«Hva leser du?»
Hunden har stilt meg noe det går an å oppfatte som et åpent, ufarlig spørsmål, men jeg vet bedre. Hunden er den strenge barnevakten som passer på og overvåker at leksene blir gjort.